Dr Øverbye skriver om dette i boken sin, «Lavt stoffskifte årsak til de fleste sykdommer»

Det virker som ekspertisen var på god vei på 30-tallet, og hadde fremdeles den kliniske tilnærmingen til pasientene.
På begynnelsen av 40-tallet begynte de med Jod-målinger i blodet og det var visst den gryende starten til laboratoriemålinger. T4 og T3-målinger kom på 50-tallet og TSH på 70-tallet. (Kortversjonen - det var det jeg fant i farta).

HVORFOR denne helomvendingen? Det henger jo ikke på greip