Fredag ettermiddag og helg. Har hatt to dager ferie fra jobb, har heldigvis noen feriedager å gå på, og nå var det godt å være hjemme fra jobb litt. Bedre enn sykemeldt/delvis sykemeldt i hvertfall. Legen var ikke helt enig i at jeg friskmeldte meg, men jeg kom til at jeg måtte ofre familieliv for jobb nå. Liten forståelse å møte på jobb når man egentlig ikke ser syk ut....
Skal til legen igjen til uken, etter å først ta blodprøver til mandag. Så skal jeg begynne å følge mer med på verdiene, skjønner det er mye å lære her inne hvis jeg klarer å sette meg mer inn i dette. Vil skrive det inn her også, om ikke annet vil det være lettere å huske senere når det er skrevet ned.
Tenker tilbake på tiden før operasjonen og hvor utrolig lite jeg visste. Det var jeg som dro til fastlegen og sa fra at; Jeg tror jeg har struma, kan du henvise meg til riktig sted? Fastlegen min trodde vel ikke helt på meg, mente jeg klaget unødig men jeg fikk henvisningen. Jeg hadde sett kulen foran nederst på halsen, som egentlig bare ble større, kjente også presset på innsiden. Så kom jeg til ultralyd og han mente han aldri hadde sett større kjertel. Ferden gikk videre til Aker hvor de ganske raskt kom til at operasjon var eneste fornuftige løsning. Kjertelen presset på innover og gjorde det vanskelig å spise og puste. Operasjonen tok nesten 4 1/2 time, og operasjonslegen mente det var av de største strumaene han hadde operert bort. De hadde rotet godt rundt inne i halsen for å få den ut skjønte jeg. Ble satt på 100 mg Levaxin, og så begynte ferden videre. Det tok tid å komme på plass med dosering, vet ikke om jeg er der ennå, men er hvertfall pr nå på 175.
Føles egentlig ikke som jeg er på riktig dose, samtidig vet jeg ikke lenger hva jeg kan og bør forvente. Legen (ikke fastlegen som bare sier jeg må ta meg sammen), sier at hun ikke er helt sikker på om jeg blir helt bra, og jeg vet hvertfall ikke. Jeg visste fint lite om hva jeg gikk inn i før operasjonen, jeg føler bare veldig veldig sterkt at jeg ønsker meg livet mitt tilbake. Jeg var en aktiv oppegående dame, holdt på med både alpint og golf, og i år er det ikke stort jeg klarer på noen front. Har tenkt at jeg kan leve med å "stryke" ett år, men neste år må da bli bedre...? Håper jeg....
I tillegg kom den tidligere omtalte arreaksjonen. Jeg hadde før operasjonen en hevelse nederst på halsen, nå har jeg en hevelse øverst. Har liksom nesten ikke hake lenger... Og det er skikkelig trangt å svelge, tidvis ganske så vondt i halsen både å få ned mat og å snakke, og jeg er frustrert. Har vært og tatt en masse undersøkelser, men får bare til svar at dette sikkert går over. Så da er det bare å håpe litt til.
Tenker akkurat nå at dette kanskje ble et veldig sutrete innlegg, men kanskje er jeg nok en gang heldig og kan få litt tilbakemeldinger. Var en så god opplevelse å skrive her sist. Tror det aller aller viktigste var å få følelsen av at jeg er i selskap med andre som har hatt akkurat like "uflaks", det var bare veldig godt å få bekreftet at det jeg opplever ikke er så unormalt for denne tilstanden, jeg er ikke en lat hypokonder som ikke gidder. Det er ok å ikke orke....
Har lest en del av andre innlegg, og prøver å lære meg ut fra alles erfaringer. Tror ikke jeg pr nå har så mye gode tilbakemeldinger å gi andre, kan ikke stort ennå, men det er flott å få muligheten til å lære dette skikkelig. Så takk til alle som skriver og deler av sine erfaringer!