Hei

Men egentlig kan alle typer sanseinntrykk bli for slitsomme, ikke bare lyd.
Det har du helt rett i Jeg har blitt bedre på det etter jeg startet opp med Levaxin, så nå kommer det bare over meg når jeg er skikkelig sliten. Heldigvis har Levaxinen fått meg til å bli mer lik slik jeg normalt er. Hadde store indre forandringer i personlighet det siste halvåret før diagnosen kom. Hadde ikke krefter til å være meg, er vel beste måten å si det på.

Før jeg fikk Levaxinen kunne jeg kun se lett underholdning på TV. Jeg så nesten ikke nyhetene på 1 år. Det ble for mye sorg og elendighet. Hadde ikke krefter til å ta imot mengder av negative inntrykk. Kunne bli kvalm av det.

Jeg ble/blir også kjempe irritert når folk er sure og sytete (når jeg er sliten altså) Det smitter over på meg når de er negative. Reagerer ikke slik hvis de har en ordentlig grunn til å være det, men når det bare er pes over bagateller, da kan jeg tilslutt lire av meg remser de aldri har hørt ut av min munn før Under stress er det enda verre. Da flyr jeg i taket..