Ã… du og du! Kjenner den følelsen - den nattsvarte samvittigheten som eter deg opp innenfra og ikke gir seg på laaang tid.

Du er slett ikke alene om å ha gjort det der, også ikke-hypo-folk gjør det.

En venninne ringte en gang datteren hennes, på alder med din, var syk og bare skrek. Hun ba meg komme, for hun var så sliten at hun stolte ikke på seg selv og var redd hun kunne skade datteren. Og hun er et av de mest likevektige mennesker jeg kjenner.

Bare det at noen kom og var der fikk henne til å roe seg - har du mulighet til å få litt hjelp når det stormer som verst? En snill nabo du kan ringe? Ellers er jo trilletur ofte greit, morgen, middag og kveld, babyen sovner ofte og mor får klarnet hodet. Mange som har kjørt lange turer i bil - også midt på natten, for å få barn til å sove.

Og hvis du ammer gjør et glass rødvin på mor ingen skade, og kan være nok til at babyen sovner etter litt pupp (ikke si at jeg har sagt det, de sa det på sykehuset når jeg fikk nr. 2 )