Jeg synes det høres sannsynlig ut! Har du først lavt stoffskifte, er det vanlig at binyrene ikke er helt i stand, heller. Det henger sammen med at hele hormonsystemet i kroppen fungerer som en helhet. Hvis en del, for eksempel skjoldbruskkjertelen, ikke er i stand til å gjøre jobben sin, vil de andre delene av det endokrine systemet prøve å kompensere for det. Ofte vil da binyrene gå på overforbruk en periode, helt til de ikke er i stand til å produsere nok kortisol lenger, og du får det som kalles "slitne binyrer" eller binyreinsuffisiens.

For meg er det slik at jeg etterhvert tåler stress ganske dårlig, og det tror jeg henger sammen med at binyrene mine ble "slitne" etter mange år med stress, at jeg fortsatte å henge i etter at kroppen prøvde å fortelle meg at den trengte pauser, og med en situasjon med alvorlig sykdom i nær familie. Det er visst ikke uvanlig at man får påvist lavt stoffskifte etter stressende livshendelser.

Det betyr at nokså hverdagslige ting kan være nok til å få meg til å "kræsje" sånn som du beskriver det, hvis jeg må henge i uten å ta pauser. Det er best å få tatt pause og legge seg helt ned, og puste, kanskje sove litt. Gjør jeg ikke det, forsvinner energien, og dagene etter blir et ork.

Ved en sånn enkelthendelse som du beskriver, piskes binyrene til å yte ekstra, når de egentlig ikke er i stand til det. De trenger da tid, og hvile, for å hente seg litt inn igjen.