Begynt på Levaxin i 2007

[Vigdis]

T3 er det aktive stoffskiftehormonet. T4 er Levaxin, det er ikke aktivt, og kan ikke brukes før det omdannes til T3. Siden blodprøvene ikke er inne i cellene, gir de ikke svar på hvor mye T3 du klarer å lage av det T4 du tar. T3 kan du ta enten som Liothyronin, som er helt ren T3, eller thyroid, hvor det er ca 25 % T3 og ca 75 % T4. Mange blir bedre med litt T3 i en av disse versjonene. Noen få trenger bare T3 for å bli bra, enten i en periode, eller resten av livet. Jeg ville spurt legen om å få enten Liothyronin eller thyroid og sett om det blir bedre. Får du Liothyronin, husk å starte svært forsiktig med lave doser på 2.5 mcg x 3-4 ganger daglig, og øk sakte. Starter du rett på en dose med 10 mcg Liothyronin, kan det kjennes ubehagelig med hjertebank. Kroppen må venne seg til det.

Du burde også be om å få tatt en spyttprøve for å sjekke kortisolet ditt. Om det er lavt, går det an å få kortisolet opp ved å ta en T3 dose på natten på den tiden når kortisolet produseres. Det er ikke nødvendig å ta hydrokrotison, kroppen kan rydde opp selv! Les mer om den såkalte CT3M metoden her https://www.stofskifteforum.dk/forumdisplay.php?f=245

[Bille]

Takk for svar :-)

Har spurt legen en gang for et par år siden da jeg ikke følte meg bra om å prøve Liothyronin i tillegg til Levaxin, men det var ikke noe særlig til behandling mente han. Får prøve på nytt hvis ikke dette gir seg snart.

Er mektig imponert over hvor mye kunnskap dere har om sykdommen

[Vigdis]

Bille, i denne tråden er det samlet lenker til forskning du kan printe ut og ta med til legen. Blant annet lenker om T3 for å forsøke å overbevise legen om at det er lurt å la deg få prøve Lio https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=14718

Hvis legen fortsette å mene at T3 ikke er noen vits, burde du vurdere å bytte ut legen for å redde ditt eget skinn

[Bille]

Takk for alle linkene. Skal lese det senere.
Mne hvordan kan jeg bli så dårlig av en enkelt hendelse? Hvis det er det da. Er også stresset og bekymret for tiden, og det er vanskelig å få gjort noe med. Kan det være binyrene det er noe galt med?

[Bettie B.]

Jeg synes det høres sannsynlig ut! Har du først lavt stoffskifte, er det vanlig at binyrene ikke er helt i stand, heller. Det henger sammen med at hele hormonsystemet i kroppen fungerer som en helhet. Hvis en del, for eksempel skjoldbruskkjertelen, ikke er i stand til å gjøre jobben sin, vil de andre delene av det endokrine systemet prøve å kompensere for det. Ofte vil da binyrene gå på overforbruk en periode, helt til de ikke er i stand til å produsere nok kortisol lenger, og du får det som kalles "slitne binyrer" eller binyreinsuffisiens.

For meg er det slik at jeg etterhvert tåler stress ganske dårlig, og det tror jeg henger sammen med at binyrene mine ble "slitne" etter mange år med stress, at jeg fortsatte å henge i etter at kroppen prøvde å fortelle meg at den trengte pauser, og med en situasjon med alvorlig sykdom i nær familie. Det er visst ikke uvanlig at man får påvist lavt stoffskifte etter stressende livshendelser.

Det betyr at nokså hverdagslige ting kan være nok til å få meg til å "kræsje" sånn som du beskriver det, hvis jeg må henge i uten å ta pauser. Det er best å få tatt pause og legge seg helt ned, og puste, kanskje sove litt. Gjør jeg ikke det, forsvinner energien, og dagene etter blir et ork.

Ved en sånn enkelthendelse som du beskriver, piskes binyrene til å yte ekstra, når de egentlig ikke er i stand til det. De trenger da tid, og hvile, for å hente seg litt inn igjen.

[Bille]

Takk så mye for forklaring
Merker at jeg også har en dårlig stressmestring til tider. En liten bagatell kan utløse hjertebank og konstant uro, og sånn har det vært i over et år nå. Utrolig plagsomt. Har også problemer med å lese mye tekst og sette meg inn i enkelte problemer, sånn som med lavt stoffskifte og alt som hører med der. Begynner å lese info, men må gi opp etter en kort stund.
Denne utmattelsen bruker å forsvinne, eller bli bedre sent på kvelden. Så onsdag kveld trimmet jeg og det skulle jeg kanskje ikke ha gjort. Men nå vet jeg at jeg må holde meg unna fysiske anstrengelser de dagene jeg har det som nå.

[Bettie B.]

Er du i jobb? Noen ganger, når en har klappet grundig sammen, er det nødvendig å be om sykemelding, kortere eller lengre. Hjemmesituasjonen er det ikke mulig å sykmelde seg bort fra, men da kan en tid fri fra jobb være nok til å få stablet seg på beina igjen og fortsette.