Å ha hypotyreose synes!

[mirull]

Jeg tror at den eneste grunnen til at jeg "skjønner" at jeg må være min egen helbreder er fordi jeg har en naturlig innlagt alarm mot autoriteter som prøver å dominere meg og mine avgjørelser. Samfunnet i dag er lagt opp etter sauemetoden; Følg flokken og hold kjeft ellers... Jeg biter ikke på den, ja og hva ellers...? Jeg kan både springe fort, bite fra meg og tenke selv så ingen får true meg til taushet. Jeg tar helst ansvar for meg selv og det provoserer meg når andre (for eksempel leger) forventer at jeg skal gi min makt over meg selv til dem helt uten forbehold. Hvorfor skal jeg legge livet mitt i deres hender, når jeg vet at de ikke passer på det som sitt eget...

Jeg møter det overalt; Folk hiver ansvaret for seg selv og sine avgjørelser over på den første som viser tegn til å ta antatt bedre avgjørelser enn dem selv. Jeg skjønner ikke hvorfor, men i min jobb (terapeut på dyr) gjør jeg alt jeg kan for å lære andre å ta den autoriteten tilbake og stole på seg selv.

Jeg tror at mye kommer fra av man vokser opp med å lære å ikke tåle møte motstand. Hvis man ser på de unge i dag så står ofte foreldrene bak og hjelper ved de minste problemer. Man lærer at når noe blir vanskelig så kommer det noen andre og ordner opp. Å ta ansvar for egne valg er et ukjent begrep for mange.

[Pingvinen]

Jeg var som mange av de nye medlemmene, fullstendig naiv, uten kjennskap til hva lavt stoffskifte betyr annet enn at jeg måtte svelge medisinen i den dosen legen tolket mine blodprøver til og trenge.
Jeg har kommet langt fra å være den naive personen, og vet pr i dag mer enn de fleste leger jeg treffer om stoffskiftet (noen leger blir overrasket over at det finnes bøker om stoffskiftet og enda mer forbløffet over at jeg ikke bare har lest dem, men skjønt dem)
men jeg sliter fremdeles med og kreve noe når jeg treffer inkompetente leger.
I dag tør jeg og gjøre ting selv og jeg lytter til hva kroppen min responderer bra eller dårlig på.
Min kjære har i lang tid kjeftet på meg fordi jeg ikke oppsøker lege oftere ( trodde jeg var der ofte nok; dette året fikk jeg frikort i februar måned), men til og med han som fremdeles har en klokkeklar tro på at leger vet alt og fikser alt, har etterhvert innrømmet at det er bra at jeg gjør ting selv i stedet for og innbille meg at en lege skal kunne utføre et mirakel eller fem.

Jeg har alltid sett på meg selv som en seig skosåle som nekter og gi opp.
Svært mange i dag har ikke lært og være seige, utholdende, stae og villige til og gjøre noe konkret selv. De venter på og få ting fikset og tilrettelagt.
For disse blir prosessen med og ta ansvar selv, mye, mye vanskeligere. Men jeg håper og tror at de etterhvert vil innse alvoret; det er ingen mirakelpille der ute som fikser oss simsalabim.

[Sture]

OK - jeg har ikke stoffskifte problemer, men jeg ser daglig ei som har det.
Jeg er ny her på forumet og ja - jeg skulle ønske det var en mirakelpille!!!!
Og det gjør sikkert alle som får disse problemene, men er det så rart!!! Jeg syns ikke det, det er vel heller naturlig?
Og har man først fått en mistanke eller en diagnose om stoffskiftesykdom, og ønsker å finne ut mer, da havner man fort på dette forumet. Det er i hvertfall det definitivt beste stedet å finne info og mulighet til å diskutere med andre som jeg har kommet over. Det finnes selvsagt andre, og noen her har fortalt om dem, men det er gjerne lettere å kommunisere på "nordisk" med nordiske navn på ting og tang.

Jeg innrømmer gjerne at jeg trodde det skulle holde med å ta en pille Levaxin, men man trenger tid på å innse at det faktisk ikke er slik samt lære og forstå sammenhenger. Mange nye navn og begreper som man må lære og forstå, og da beklager jeg om jeg ikke hørte første gangen. Og fordi vi alle er forskjellige så håper man kanskje i det lengste at man ikke er så syk at man burde studere endokrinologi (og da antakelig ikke i Norge i hvert fall) for å måtte fikse alt selv. Dessuten så burde man kunne forvente at leger var i stand til å gjøre dette for oss - det er jo det de er der (og tar betalt) for.

Hvis jeg ser på et utvalg symptomer på lavt stoffskifte:
Tretthet, depresjon, brain fog, hukommelsessvikt, stort behov for ro, redusert stressmestring, glemsomhet, tiltaksløshet, energimangel (ref. wikipedia) så er det ikke noe her som tillsier at man skal orke å kjempe for retten til å "medisinere seg selv" og teste og prøve forskjellige kombinasjoner av medisiner og vitaminer og hvordan de forskjellige merkene virker på nettopp deg. Og før du kan begynne med dette så må man jo finne en (mirakel)lege som er villig til å skrive ut resept på en Levaxin/Armour+++, og skrive ut en ny resept selv om du har brukt dobbelt så mye som han har sagt. Uten å risikere en tirade fra legen to bully patients into submission (ref Dr Barry Durrant-Peatfield)

Det jeg prøver å si at dette er en prosess som alle må igjennom på sin egen måte. Og det er i denne prosessen det er utrolig verdifullt for de "nye", at de som har tatt spaden i egen hånd forteller at det er mulig. Og at det er nettopp det som må til. Men det blir fort litt som å oppdra unger - noe må man bare erfare på egenhånd.
Jeg setter i hvert fall pris på som f.eks. å få innspill på andre typer jern-tilskudd, eller spørsmål om det er blitt sjekket for leversykdom og målt vitamin-K. Og jeg håper ikke noen føler seg avvist eller oversett, selv om jeg kanskje er litt dårlig til å takke.

[Vigdis]

Jeg innrømmer gjerne at jeg trodde det skulle holde med å ta en pille Levaxin

Det er ikke så rart du trodde det. Mange leger tror det fortsatt. Det er det de lærer på doktorskolen og på kurs. For noen kan det holde å ta Levaxin, hele livet, eller en periode. Så trengs det mer T3 og sannsynligvis også annen hjelp.

[Admin]

Og det er i denne prosessen det er utrolig verdifullt for de "nye", at de som har tatt spaden i egen hånd forteller at det er mulig. Og at det er nettopp det som må til. Men det blir fort litt som å oppdra unger - noe må man bare erfare på egenhånd.

Problemet er, at dette forum er under konstant overvågning udefra, og det eneste netsted som er en tørn i øjet ikke bare på lægestandene i N, Se og DK, og levothyroxin-producenter og deres medløbere, men også er forummet under døgndrifts observation af nuværende og forhenværende pampere fra medicinalindustri-støttede interesse-grupper. Hvis vi begynder at lade alle erfaringer blive udvekslet ucensureret på åbent forum, da vil forummet, med alle midler, blive søgt fjernet fra internettet. Vi overvejer derfor at flytte forummet til servere langt udenfor EU/EØS, for at kunne etablere en platform med graden af ytringsfrihed, der gør det muligt at dele alle erfaringer med hinanden.

Selv om lægestandene i vores skandinaviske lande, ellers gerne sidder med hænderne i lommer når et medmenneske ramt af hypothyreose kryber i støvet og forgæves tigger om hjælp - kommer de selvsamme hænder op af lommerne i raketfart, lige så snart lægestanden lugter selvhjulpne patienter der så skal fordømmes, forfølges og tugtes! Så måske burde forummet placeres længere væk i cyberspace, end lægestandenes & co's lange arme kan række.