30 år med lavt stoffskifte - uten å vite det

[sigo]

Det er jo ikke så lenge siden du startet på medisiner, du bør ta blodprøver ganske hyppig føste året, i vhertfall. og kanskjenogså videre, inntil du har funnet en dose, eller medisine, hvor du har det bra og fungerer optimalt. Hvor lang tid det tar å komme dit, er individuelt. Mange har andre hormoner som også er lave, eller lave verdier på andre vitaminer eller mineraler. eller det er helt andre ting som gjør at de ikke blir friske raskt. derfor er det viktig å ha et godt samarbeid med legen, at legen ser at dette er en kronisk sykdom. Om legen mener at "du renner ned dørene", så er det legen som har et problem, ikke du...

Hehe ja, det var ikke det jeg mente, at legen sier det allerede. Jeg har bare ikke vært hos henne så ofte, så jeg kjenner henne rett og slett ikke. Vet ikke hvor grensene hennes er for noe som helst. Og nå skal jeg i tillegg flytte til Oslo en eller annen gang før sommeren, så legebytte blir det nok uansett. Men jeg skal sende en mail til Per Egil Hegge og høre om han har noe tips om fastleger i Oslo som tar stoffskiftetrøbbel på alvor.

Forresten viste blodprøvene jeg tok forrige/første gang at jeg ikke mangler noen mineraler eller vitaminer. Men det finnes jo kanskje enda grundigere blodprøver man kan ta om man ikke kommer til bunns i ting.

[sigo]

Hei igjen!

I morgen er ENDELIG dagen for nye blodprøver kommet. De 6 siste ukene har vært ekstremt lange, og gradvis også verre og verre (se mer om det i denne tråden).

At jeg i tillegg har blitt skikkelig forkjølet har heller ikke hjulpet på humøret eller formen.

Så i morgen skal jeg troppe opp på legekontoret når de åpner kl 8:30, medisinfastende. Jeg er veldig spent på hva resultatene av blodprøvene blir siden jeg er underdosert nå. Kanksje er TSH enda høyere og T3 og T4 lavere? Jeg kan ikke nok til å være sikker, så jeg må nok spørre om hjelp her. På torsdag eller fredag har nok resultatene kommer tilbake.

En ting som i hvertfall er sikkert er at jeg ikke kan fortsette slik jeg gjør nå. Jeg MÅ opp i dose. Håper bare legen er enig med meg.

[sigo]

Siden jeg nå har startet denne dagboken, og jeg skal ta nye blodprøver i morgen (noe som forhåpentligvis vil bringe meg ett skritt nærmere et bedre liv), har jeg falt litt i tanker om fortiden.

Og når jeg tenker meg om, er jeg utrolig sint. Hvorfor så ingen dette? Mamma hadde IDENTISKE symptomer før hun fikk medisiner for lavt stoffskifte (har hun forklart meg nå). Og medisinene fikk hun like etter at jeg var født, så hun burde hatt symptomene friskt i minne da jeg kom til verden. Men ingenting ble gjort.

Hele livet har jeg vært en utrolig usosial person. Jeg ville aldri være med på noe som helst. Enten fordi jeg ikke taklet det sosialt, eller fordi det innebar fysisk aktivitet. Det siste var jo alltid en enorm lidelse, fordi jeg ble utslitt med en gang og ofte følte meg direkte uvel av å bevege meg. Det føltes (og føles fortsatt) som om jeg nesten får illebefinnende hvis jeg beveger meg for mye (noen som kjenner seg igjen i dette?). Siden jeg ikke orket å prestere i gymtimene, ble jeg også alltid valgt sist, noe som bare ble nok en stein til byrden mobbede barn bærer på.

Hvorfor så ikke mamma alle disse symptomene? Jeg er enebarn og ville bare være hjemme. Hjemme fordi der kunne jeg skru opp temperaturen på rommet mitt til 27-28 grader og slippe å fryse.

Og jeg hadde aldri matlyst. Jeg var så tynn, så tynn at folk spurte meg om jeg hadde anoreksi og mobbet meg.

Også så mye jeg har frøset i mitt liv. Så mange sosiale situasjoner som ikke har vært til å holde ut fordi jeg har sittet og hakket tenner. På ferie i syden har jeg sittet med ullstillongs og jakke og skjerf etter solnedgang og blitt hånet av familien som "pysete" fordi jeg ikke orker å sitte i sommertøy som alle de andre. I klasserommet på skolen hadde jeg alltid på minst to høyhalsede gensere utenpå hverandre. Og hvis jeg turte, tok jeg på ytterjakka også.

Da jeg var spedbarn gjorde jeg ikke noe annet enn å gråte. Sannsynligvis fordi jeg lå og frøys konstant.

Uten at jeg skal være for bastant, er jeg fristet til å tenke at hvis noen hadde sett dette, hadde jeg vært en helt annen person enn den jeg er i dag. Kanskje hadde jeg hatt en god barndom å bygge på når jeg skulle ut i voksenlivet. Men det er først nå jeg virkelig kan begynne å finne ut hvem jeg er og hva jeg liker.

Jeg prøver å ikke være bitter, men noen ganger er det vanskelig.

[Pingvinen]

Det er menneskelig og lete etter hvor og når, og føle bitterhet.
Men av egen erfaring vil jeg si at livet blir mye lettere den dagen man aksepterer at "joda, sykdommer er en del av meg, så da må jeg gjøre det beste ut av det".
De periodene jeg tenker på hvorfor ingen har oppdaget ting og tang eller ikke har ville ta meg på alvor, ja de perodene er de tyngste og komme seg gjennom.

Krysser fingre for at det du kjenner i kroppen også viser på blodprøvene og at legen ikke er redd for og øke medisinene

[Vigdis]

En ting som i hvertfall er sikkert er at jeg ikke kan fortsette slik jeg gjør nå. Jeg MÅ opp i dose. Håper bare legen er enig med meg.

Hvis legen ikke er enig, er det en mulighet. tenke at det er din kropp, ditt liv, og forsiktig teste ut økning. Og ta blodprøver hver 6. uke.


Husk at lav TSH ikke er noe argument for å senke dosen, når du kommer dit at den blir lav. Les om TSH her på forumet og andre steder. Målet må bli at du har det bra

[sigo]

Det er menneskelig og lete etter hvor og når, og føle bitterhet.
Men av egen erfaring vil jeg si at livet blir mye lettere den dagen man aksepterer at "joda, sykdommer er en del av meg, så da må jeg gjøre det beste ut av det".
De periodene jeg tenker på hvorfor ingen har oppdaget ting og tang eller ikke har ville ta meg på alvor, ja de perodene er de tyngste og komme seg gjennom.

Krysser fingre for at det du kjenner i kroppen også viser på blodprøvene og at legen ikke er redd for og øke medisinene

Takk for fine ord

Jeg har heldigvis ikke store problemer med å akseptere at jeg har denne sykdommen. Det er mer som en enorm lettelse over at jeg nå endelig vet hva det er, og at det faktisk går an å gjøre noe med.

Samtidig faller man jo av og til i fella og tenker på alt som kunne ha vært så mye bedre før. Men det viktige nå er vel å fokusere på hvor godt livet kan komme til å bli når medisindosen blir riktig. Det gleder jeg meg så ekstremt til at jeg har nesten ikke ord

[sigo]

Hvis legen ikke er enig, er det en mulighet. tenke at det er din kropp, ditt liv, og forsiktig teste ut økning. Og ta blodprøver hver 6. uke.


Husk at lav TSH ikke er noe argument for å senke dosen, når du kommer dit at den blir lav. Les om TSH her på forumet og andre steder. Målet må bli at du har det bra

Ja, for sånn som jeg har forstått det nå så er det T3 og T4-verdiene som er viktige her. Og jo lavere de er, jo sterkere indikasjon er det på lavt stoffskifte, stemmer det?

[Vigdis]

Du har jo begynt på medisiner, har du ikke? Og om kroppen din reagerer med å bli bedre, er jo det et tegn på at noe var galt, men er i ferd med å bedres

[sigo]

Du har jo begynt på medisiner, har du ikke? Og om kroppen din reagerer med å bli bedre, er jo det et tegn på at noe var galt, men er i ferd med å bedres

Jeg har begynt på medisiner. Men jeg får bare 25 microgram foreløpig, så jeg er undermedisinert og føler meg dårligere enn før jeg begynte på medisin.

Men i dag tok jeg nye blodprøver, så om en ukes tid øker legen min forhåpentligvis dosen min.

[sigo]

God dag alle sammen!

I dag ringte jeg legen for å få blodprøveresultatene fra mandagen. Og nå er verdiene som følger:

TSH: 4,76 (0,40 - 4,50)
T4: 14,5 (9,5*-*22,0)
T3: 2,4 (2,8 - 6,5)


Til sammenlikning var de forrige prøvene:
TSH: 4,56 (0,40 - 4,50)
FT4: 16,3 (9,5*-*22,0)
Anti-TPO : under 10
FT3: 3,2 (2,8 - 6,5)
TRAS: under 1,5

Såvidt jeg kan forstå betyr jo bare det én ting: De 25 microgramene jeg har gått på hittil har gjort meg enda verre og bekrefter bare at jeg må opp i dose. Her går det i helt motsatt retning av hva det bør, for TSH skal jo ned og T3 og T4 skal opp?

Samtidig blir jeg redd for at legen skal si "oi, dette var tydeligvis ikke medisinen du trengte".

Noen synspunkter?