Takk for et veldig utfyllende og bra svar Anisa!

Ganske så skremmende - minner om en form for utbrenthet?

Dette er absolutt noe å sjekke opp i for meg, har nok presset meg for mye i flere perioder av mitt liv, og fått meg noen alvorlige smell og tilbakeslag.

Og for hver gang så har jeg blitt mer var for stress og overbelastning, blitt syk og fått feber av å presse meg det minste når jeg kjenner meg sliten.

I mange år har jeg kjent dette. Det begynte da jeg var 24 år og fikk mitt 2. barn på kort tid. Jeg tok utdanning, tok ingen pause fra studiene da jeg fødte min sønn, og fullførte utdanningen med glans -de beste karakterer og skussmål. Men som menneske var jeg nok helt forferdelig, veldig kort lunte og var i konflikt med de fleste.

Etter 3 år i jobb knakk jeg fullstendig sammen og har etter det ikke kunnet jobbe i noe fysisk arbeid. Lenge var jeg sykemeldt, samtidig som jeg levde i et forferdelig ekteskap som holdt meg nede psykisk. Jeg hadde null tro på meg selv og mine evner.

For 12 år siden ble jeg heldigvis skilt, og som 32 åring begynte jeg å leve igjen, studere igjen til et yrke jeg kunne mestre, og hadde det bra. men så ble jeg (som beskrevet før) syk igjen for 6 år siden, da var det PCOS og insulinresistens. Veldig stressende for kroppen, men jeg ble jo frisk igjen.

Da jeg som 41 åring ble gravid - helt uplanlagt - visste jeg at dette ville være en stor påkjenning for kroppen. Og det var det virkelig, og jeg har vel aldri kommet meg etter graviditeten og spesielt fødselen som var helt grusom. Jeg vil kalle det for den mest skremmende opplevelse i mitt liv, og jeg trodde jeg skulle dø.

Så i høst var jeg igjen helt på felgen, og nå er jeg her. Tåler ikke noe stress og press overhode. Men jeg er flink til å kjenne når jeg må ta pause, og vet veldig godt at om jeg ikke respekterer kroppens grenser, så blir jeg bare veldig syk.

Så jeg trenger kanskje tilskudd av kortison?

nei, jeg må virkelig komme meg til legen igjen og grave videre.

takk for at dere hjelper meg å sortere tankene og bli mer bevisst hva det kan være!

(jeg har en tendens til å glemme alle plagene de dagene jeg er i fin form. Da er liksom alt radert ut og jeg er overbevist om at jeg vil bli helt frisk igjen)