Hei

Jeg forstår hvor slitsomt dette er - det blir på en måte en ond sirkel det er vanskelig og bryte ut av. Man føler seg nede og samtidig har man sjelden overskudd. Når man da i tillegg føler seg misfornøyd fordi man opplever vektøkning så baller det på seg.

Doseøkning kan nok kanskje hjelpe på litt i forhold til og gi litt økt energi. Men samtidig tror jeg at man med denne sykdommen faktisk må "tvinge" seg til en del ting i perioder. Det er vanskelig, men nødvendig, for de endringer kommer ikke av seg selv.

Du har en moderat vektøkning i forhold til høyden din (altså i mine øyne langtfra overvektig). Men du er ikke selv fornøyd og da hjelper det ikke hva jeg sier i så måte. Sikkert ikke at kjæresten din forteller deg at du er vakker som du er heller. Dette har for deg blitt et problem, og det blir ikke borte - før du ser endringer på vekten.

Her må du altså ville gjøre endringer. Vektnedgang krever aktivitet som forbrenner mer enn du spiser i løpet av dagen. Ikke gjør den feilen en del gjør og spise for lite.

Jeg har selv gått ned 16 kilo på litt under et år. Min oppskrift, som nødvendigvis ikke er riktig for deg er: Lite sukker (ikke brus, eller andre såkalte sukkerfri varianter. Erstatt det med kaldt vann). Normal, sunn mat (behøver absolutt ikke dietter) 4-5ganger om dagen (moderate mengder selvsagt). Salt (minst mulig, da det binder vann). Unn deg noe godt når du har lyst på (hvis du ikke har lyst på hele tiden selvsagt). Man tar ikke skade av en liten sjokoladebit eller litt snacks (det er mengden man går opp i vekt av).

Og så kommer det essensielle, aktivitet. Med denne sykdommen er det dessverre slik for en del at aktivitetsnivået synker drastisk. Man har lite energi, vondter og kan føle seg generelt misfornøyd med det meste. Men du kommer ingen vei og vil bare oppleve at du vil gå ennå mer opp i vekt, hvis du ikke aktiviserer deg. Og aktivitet betyr ikke "grusom" og "beinhard" trening, det kan være lystbetont. Her må du altså finne noe du selv liker. Det er altfor mange som tenker trening=slit. Det er faktisk gøy og kjenne endringer i takt med at man gjør noe fysisk. Du går ned i vekt og det fantastiske er at humøret stiger.

Mestringsfølelse er viktig for mennesker - start forsiktig, så du ikke mister motet raskt. For dette er noe du må orke og fortsette med. Det er bedre og trene litt hver dag (feks gå en halv timg) enn og hive seg ut i noe som gjør at du blir liggende i dagesvis etterpå. Selv kjøpte jeg skritt teller - og det har vært min motivasjon. Selv på "dårlige" dager skal jeg ha gått et visst antall skritt. Hva du liker som kan gjøre deg godt aner jeg ingenting om. Men all aktivitet som er mer enn det du bedriver i dag, sammen med et sunt kosthold vil føre til endringer