Hallo

Takk for de fine tilbakemeldingene over alle sammen. Jeg har litt bedre dager for tida. Formen har kommet seg. Ikke minst kan jeg nå slå fast at binyrene mine trives mye bedre enn før. Som tidligere nevnt trenger jeg ikke spise på langt nær så ofte som før. Noen dager er jeg nesten på et normalt spisemønster/hyppighet. Og mitt behov for hc har falt fra oppunder 40mg til ca 30mg på tre-fire uker. Har lagt merke til at jeg ikke har så uttalte svigninger i formen i løpet av dagen. Får ikke kraftig downperiode rundt klokka 10 og rundt 15-16 som tidligere. Dette er svigninger som jeg er overbevist har skyldtes binyrene. Håper neste steg er forbedret søvn. Og krysser fingre for at utviklingen fortsetter og fortsetter.

Men jeg lurer litt på om jeg er i ferd med å bli overdosert igjen. Pulsen min har steget til ca 80 igjen. Da jeg var overdosert i vår hadde jeg en puls rundt 80. 60 er definitvt for lavt for meg. Men jeg er usikker. Det føles jo deilig å komme seg ovenpå, men har denne nagende følelsen av at jeg får for mye hormoner igjen. Jeg merket jo ikke at jeg var overdosert forrige gang jeg var det heller, så jeg blir så usikker. Jeg har ingen andre symptomer på overdosering. Puls på 80 er tross alt ikke så uvanlig for kvinner? Jeg vet jo ikke hva pulsen min lå på i tida jeg var frisk. Det er ca tre uker siden jeg økte dosen til 250. Jeg skal ta noen blodprøver snart, da skal det bla annet tas leverprøver, det har gitt meg pekepinn på overdosering før, så jeg ser an svaret på prøvene før jeg gjør noe med dosen.

Jeg har kraftig/merkbar puls ofte, særlig morgen og kveld. Men det er ikke noe nytt, det har jeg hatt lenge/i lange perioder før. Jeg tenker at det kommer fra binyrene, men vet jo ikke sikkert.

Bør nok måle puls litt mer systematisk. Synes det er litt vanskelig noen ganger. Er det noen som har erfaring med bruk av pulsklokker? Har sett noen som jeg synes var litt dyre. Men er det bortkastede penger å kjøpe en av de billige?

Legen min mener at min manglende vektreduksjon til tross for DHEA-slutt skyldes at jeg bruker hc. Det er kanskje ingen dum teori. Selv om jeg har vanskelig for å godta at jeg derfor kanskje aldri går ned i vekt igjen.

Mht det jeg har skrevet over, så er det ikke lett å sette grenser for andre. En føler seg veldig slem. Den belastningen som har vært størst for meg det siste halvannet året er vel en syk slektning som har vært ganske krevende. Det har vært veldig synd på vedkommende, og jeg har vært glad for å hjelpe, men det har blitt for mye, og jeg er sliten og lei. Og vedkommende selv skjønner det selvfølgelg ikke. Og det er ikke alltid det er å løpe ærender, gjøre tjenester og fikse praktiske ting som er det verste, men det kan like gjerne være hyppige telefonopprigninger med "lite interessant prat". Har man hypothyreose er det klart en har en lavere terskel for slike ting. Men nå trenger jeg en pause, og vedkommende er nå mye friskere. Har sagt ja til en tjeneste denne uka og besøk til kommende helg, men deretter tar jeg "juleferie".

Jopp, ting er altså bedre. Jeg må innse at TTLT (takk, Kevlin!). Så gleder jeg meg masse til jul i år. Er i form til å ha det hyggelig med juleforberedelser osv. Attpå til reiser jeg bort og tar fri fra jobb en hel uke før jul. Det er stas

Så ses enkelte av oss på lørdag