hei kwilman...om det er en trøst så kan jeg fortelle deg at jeg kjenner meg velig godt igjen i din historie. du må ikke presse deg selv slik du gjør, til "du går på trynet" for det vil du angre. jeg har også i en årrekke gjort det, smilt, sminket meg opp og spilt skuespill for omverden og meg selv..men til slutt kollapset jeg både fysisk og psykisk, det er 13 måneder siden nå og jeg er fremdeles sykmeldt og kommer meg ikke ovenpå. livet har tatt en ny vei..jeg må være ærlig mot meg selv og sette grenser..øver på det. sist nå i helgen fikk jeg en ny trøkk..ble med på hyttetur (det skulle bli så koooselig) men da må man jo være frisk, jeg begynner å komme til hektene nå etter det. kjente jeg ikke burde dratt men ville ikke svikte familien og venner- irriterende at hensynet til andre teller mer enn hensynet til meg selv i slike situasjoner....men jeg har blitt flinkere og sier nei mens jeg klapper meg selv på skuldren!! flink pike!!
jeg håper du lytter mer til kroppen din, den tuller ikke med deg når den ikke fungerer....
ønsker deg alt godt...stor klem fra snoopy