Hvor lenge skal man vente før man merker bedring?

[hanne]

Skulle bare vise at det var meg som skrev innlegget foran. glemte at æ var ikke innlogga.

[Ruth]

Dumt at andre også har det sånn, men godt at det ikke bare er meg, for å si det sånn.

Kjenner til det med å våkne om morgenen og allerede være irritert!

Heldigvis kjefter jeg ikke på samboeren, men det er jo ikke noe trivelig for han likevel, når jeg er så sint på alt mulig rundt meg, og meg selv..
Jeg blir mest sint av ting som skjer, f.eks. om jeg skulle miste ei brødskive på gulvet, at søpleposen må byttes, eller sånne små dustete ting som at en tom melkekartong ramler over.. Er jeg i rette formen da så blir jeg så sint at det kjennes ut som jeg skal sprekke! Tror ikke jeg hadde kommet langt med å telle til ti, men jeg skal begynne å forsøke!

Nå skravler jeg bare her, er nettopp stått opp så jeg er ikke ordentlig våken enda.

Ps. ehv, det er bare å skravle i vei!

[Siriliss]

Kjenner meg igjen jeg også. Kan bli så sint på ting som ramler overende eller som jeg mister i gulvet at jeg må rope ut eller i værste fall kaste tingen i veggen. Må liksom bare få det ut...

Går hardt ut over samboeren. Jeg er sint på alt og alle enkelte dager og han er sint for at jeg ikke gjør nok husarbeide. Ikke hel enkelt dette. Jeg vet at jeg gjør lite, men har jo ikke krefter til å gjøre mer. Han må gjøre det meste i tillegg til at han er i full jobb. Klart at han blir irritert.

Måtte man bare bli frisk....

[Sonja Midtlien]

Jeg kan også bli noe alldeles for jævlig sinna! Særlig når det er noe jeg ikke får til. At tastaturet her er like helt fremdeles, er meg en gåte. For er det noe som får juling, så er det det. Jeg kan også bli så sinna at jeg slår neven i bordet til jeg får blåmerker.
Er jeg sint på meg selv, så hender det at jeg banker nevene i hodet også.

Jeg har det med å la ting ligge og gnage, og det er ikke sunt. Særlig om jeg har opplevd mobbing og dritt fra ukjente, så kan det ligge lenge og ulme. Jeg opplever jo stadig mobbing, det har fulgt meg siden barneskolen så jeg burde snart funnet en måte å takle det på. Men det har jeg ikke. Av den grunn unngår jeg kontakt med barn og ungdommer så godt jeg kan, for det er de som er de verste mobberne. Aner ikke hvorfor jeg ble mobbet som barn. Men som voksen er det pga. vekta.

Mange ganger drømmer jeg om å være så sterk både fysisk og psykisk, at jeg klarer å ta igjen. Men jeg er feig og stikker bare unna. Gjemmer meg hjemme og gråter alene.
Hvorfor må enkelte rakke ned på andre, for selv å føle seg vel?

Selv på nettet opplever jeg mobbing, senest forleden i en av Dagbladets weblogger. Jeg ga opp å lese bloggen etter den første drittmeldingen, og varslet avisa. Ser ut til at de tok til fornuft for nå finner jeg ikke bloggen igjen, så den er nok fjernet.

Det finnes ikke grenser for hva folk får seg til å si til overvektige folk. Jeg har stått frem i lokalavisa før for å få med folk på trimmen jeg startet, men det er tøft hver gang. Jeg aner jo ikke hva slags kommentarer som venter meg på butikken og ute ellers etterpå. I fjor stod jeg jo frem i full figur iført badedrakt, et bilde som kom som helside i avisa. Jeg bør vel ikke bli overrasket om jeg en gang finner ut at det bildet er scannet inn og verserer på internett som noe av det verste folk har sett.
Nå skal jeg i avisa igjen, jeg skal "reklamere" litt for mitt eget firma. Får håpe det går bra.

Nå sporet jeg veldig av her.
Men jeg merker at jeg har betraktelig kortere lunte enn en frisk person. Særlig når jeg fra før av er sliten. Har nevnt en slik typisk episode i avsnittet "Tut-tut sier onkels bil..." i denne artikkelen http://www.thyro.net/overvekt.htm om han som parkerte for nær. Hadde jeg ikke vært sliten fra før, så hadde jeg kanskje greid å roe meg litt mer ned.

Det verste er at jeg blir så vannvittig sliten _etter_ slike raseriutbrudd. Jeg klapper fullstendig sammen og må ofte sove i flere timer etterpå for å hente meg inn igjen.

[baremei]

Nå har jeg lest alt som sto på linken over, og jeg MÅ bare si det, Sonja: drit i dustene som mobber og slenger med leppa, du har all grunn til å være stolt av deg selv!

Du har min fulle respekt. *ærbødig nikk*

[sivcath]

Legen min fortalte om en mann som kom til han får å sjekke ut hvorfor han og kjæresten hans kranglet hele tiden (dette er ingen spøk). Legen gav han en liste med blodprøver som skulle taes, og han måtte komme tilbake etter ett par uker.
Han kom tilbake til legekontoret, og legen kunne fortelle at han hadde vitamin B12 problemer.
Legen begynte å behandle med injeksjoner og etter noen måneder kunne mannen fortelle at kranglingen hadde stoppet.

Placebo effect? Det tror ikke jeg 8)

Jeg mener det beviser at kroppslige problemer veldig ofte fører til "mentale" problemer, som kort lunte

[Ruth]

I det siste har det vært alt for mye jeg har vært nødt til å gjøre, i forhold til hva jeg har energi til, og det har blitt for lite søvn. Er i ganske dårlig form nå.

Nå gjør det rett og slett vondt foran på halsen, og det er vondt og ekkelt å svelge, og det kommer en slags "kneppe"-lyd hver gang jeg svelger.

Er det noen andre som har opplevd det?

Hadde legetime i dag, men legen visste ikke noe om hvorfor jeg hadde vondt, men han kjente på halsen og sa at kjertelen var større enn den skal være.

Han ville forresten ikke gi meg armour, men sender meg til Johan Svartberg, endokrinolog på UNN, for at han kan vurdere om jeg kan få armour.

[nora]

Spennede hva Svartberg kommer til å si, han er en kjent lege. Driver med noen forskningsprosjekter.

Har allltid vondt i kjertelen hvis jeg trenger større dose, eller hvis jeg øker dosen.
Merkelig, enda min TSH er 0,02. Da heter det at min TSH er undertrykt og kjertelen sover. men det kan den jo ikke gjøre siden jeg straks kjenner forandinger i dosebehovet eller doseøkninger.

hvis jeg gjør noe veldig slitsomt, slik som å dra til Charlottenberg for å handle, eller noe slikt utenom det vanlige, så tar jeg 50 µg ekstra. Men bare en sjelden gang. Da unngår man å bli helt kaputt dagen etter.

Ved bihulebetennelser og annet så lager kroppen cytokiner, som gjør at t4 omdannes til Rt3 istedenfor det aktive t3. Da kan man også oppleve hypo-tilstander av den grunn. Kalles ellers NTI. Har hatt blodprøver tilfelsigvis i slike perioder, som klart viser lavere hormonverdier. Ft3 var til og med helt i bånn sidt sommer en gang.

Så variasjoner kan forekomme, og etterpå går TSH opp en periode, og da kan man kjenne det i kjertelen også.

Eller det kan være noe annet.
Ved ikke -lav-TSH under levaxinbehandling er sjansen for cyster og knuter i kjertelen økt. Det er derfor viktig å holde en lav TSh ved hashimotos thyreoditt som vi jo har de fleste av oss.

[Ruth]

Takk for svar, Nora!

Har vært hos Svartberg to ganger tidligere. Sist jeg var der fikk jeg bare beskjed om at blodprøvene mine var fine så jeg var frisk. Det var liksom ikke mulig at jeg fortsatt hadde plager pga stoffskiftet. :(
Så jeg har ikke særlig store forhåpninger til neste time.

Er det noen her inne som har fått utskrevet Armour fra Svartberg? -Eller på UNN?

[des65]

Takk for svar, Nora!

Har vært hos Svartberg to ganger tidligere. Sist jeg var der fikk jeg bare beskjed om at blodprøvene mine var fine så jeg var frisk. Det var liksom ikke mulig at jeg fortsatt hadde plager pga stoffskiftet. :(
Så jeg har ikke særlig store forhåpninger til neste time.

Er det noen her inne som har fått utskrevet Armour fra Svartberg? -Eller på UNN?

Var Svartberg også slik? Blir litt sint her altså! :twisted: Jeg har vært hos 2 forskjellige endokrinologer på UNN, håpet jo på Svartberg jeg da, og de var akkurat likens. Hmmm ja da trenger jeg jo ikke tenke på han da, for jeg hadde tru på han!