Min mor og min stefar fikk to sønner (-72 og -74).
I -77 ble det konstantert at begge hadde altfor lavt stoffskifte. Pga at spesielt min eldste halvbror på fem var sterkt preget av sykdommen var mine foreldre veldig skeptiske til å få et barn til. Men ønsket om å få en datter var stort og de forhørte seg ved sykehuset og hos spesialisten som behandlet halvbrødrene mine om det var tilfeldig at de hadde fått to barn med stoffskiftefeil (fra før hadde min mor meg + en eldre halvbror med annen far enn meg. Ingen av oss hadde feil med stoffskiftet, bare astma, allergi og psoriaris).
Svaret de fikk var at det var helt tilfeldig at de hadde fått to barn med stoffskifteproblem.
I -78 ble min lille halvsøster født og stoffskiftet hennes ble sjekket allerede på nyfødtavdelingen. Hun hadde også feil med stoffskiftet.
Legene endret da sin teori/forklaring til at når begge foreldrene bærer med seg genet for stoffskiftefeil (hvilket gen er det forresten), så er stoffskiftefeil meget arvelig. Har bare en av foreldrene dette skadede genet er sjansen svært liten for barn med stoffskifteproblem.
Aner ikke om dette er bare noe legene da trodde eller om det faktisk er hold i det.