Har jeg forstått deg rett at dosen din fortsatt er 50 mg Levaxin?
Jepp, det har du. Ble innsatt på 50 mcg når jeg ble diagnostisert i 2001, og står på det samme den dag i dag. Legen som satte meg på denne dosen er den samme som diagnostiserte meg, vedkommende har nå (heldigvis?) gått av med pensjon.
Du bør nok være obs på andre hormoner etter en slik behandling. Kortisol kan være lavt, da gjelder det å hjelpe binyrene. Les om dette i forumet binyrer her på forumet
Jeg har vært og kikka en del på binyreforumet her, og jeg kjenner meg igjen i en del av symptomene som nevnes der. Det mest påfallende er en tidvis voldsom salt- og søthunger, liten reaksjon på stress, kronisk 'slitenhet' (dette kan vel forsåvidt også være et utslag av hypothyreosen), ganske regelmessige svinginger i energien gjennom dagen, nervøsitet (ante ikke at dette var et symptom en gang, trodde bare jeg begynte å bli voksen og ansvarlig siden jeg plutselig begynte å bekymre meg for alt mulig rart), lavt blodtrykk har jeg hatt lenge, (102/72 i stående stilling, målt i dag. For to uker siden 106/69 i stående stilling). Målte også liggende blodtrykk i dag - 120/61. Pulsen er stabil på 70-80 tallet uavhengig av stilling. (Du verden for en fordel å ha tilgang til disse apparatene på jobb ) Jeg vet ikke når, eller i det hele tatt om binyrehormonene er målt sist. Husker heller ikke om legen tok disse prøvene for to uker siden, men det skal jeg undersøke i morgen, og hvis ikke skal jeg be han ta dem. Jo mer jeg leser jo mer overbevist blir jeg om at det er noe krøll der også. Jeg har som nevnt en veldig muskelgreie på gang, kjennes ut som om musklene er ved å bryte ut i skjelving hvert øyeblikk. På søndag hadde vi en akutt hendelse på jobb, som naturligvis fikk piska opp alle oss som var på jobb. Jeg kjente adrenalinet virkelig koke i kroppen, og brukte ganske lang tid på å lande. I går (mandag) var jeg fysisk helt shaky, bokstavelig talt, jeg var helt gele i kroppen. (Emosjonelt sett gikk ikke hendelsen veldig inn på meg, enn hvor fælt det høres ut så har jeg lært å takle slike situasjoner). På dagen i dag følte jeg meg i virkelig fin form, nesten ikke muskelømhet i det hele tatt. Problemet har bare vært at jeg har vært helt bak mål sånn hukommelsesmessig Nå utover ettermiddagen kjenner jeg at jeg begynner å bli mer øm i musklene, jeg går altså tilbake til slik jeg har vært de siste ukene. Innbiller jeg meg ting, eller er det en logikk i dette?

Hos pasienter med hypo går disse prosessene så langsomt at det synes som ødem (non pitting ødem) utenpå huden. Det føles på en måte som om det ikke går an å ta tak i huden fordi den liksom henger fast i resten av vevet- man får liksom ikke bare tak i huden hvis du skjønner hva jeg mener.
Ja, jeg tror jeg skjønner hva du mener. Nå har jeg sittet her og kjent meg selv på føttene og oppetter leggene (for et syn det må være ) men blir ikke helt enig med meg selv om jeg får tak i bare huden eller ikke.. Men jeg er utvilsomt hoven..

Mens jeg sitter og skriver dette, kjenner jeg at jeg nå må ha blitt skikkelig kjerring, som går ut og anbefaler støttestrømpenes fortreffelighet - men sånn er det bare .... Pernille Sørensen anbefaler i showet hun har, at de snille pikene før eller siden må lete etter sin indre kjerring
Haha, da er vi vel kjerringer begge to - jeg er den stolte eier av opptil flere par støttestrømper, og jeg driver stadig og anbefaler dem varmt til både pasienter og kolleger på jobb Jeg kan absolutt bli flinkere til å bruke dem, får ta meg litt i nakkeskinnet..

Anisa, mange takk for linken til nettbutikken! De var jo mye billigere enn de lokale butikkene, og for et utvalg!!


I morgen er altså dagen jeg skal tilbake til fastlegen for å få svarene på blodprøvene han tok. Jeg har skrevet ned en liste over ting jeg vil ta opp med han. Så da vil det jo vise seg om han mener han kan hjelpe meg eller ikke. Hvis noen av dere som leser vet om ting jeg absolutt burde ta opp, kom gjerne meg forslag. Jeg er ganske clueless :s