"For - forståsegpåere."

[smgj]

Så enig, så enig.

En ting som funker for meg er å be dem forestille seg at de har influensa uten feber, vondt i hodet og snørr i nesa. ... Bare nokså slapp i noen år.

Da pleier de å skjønne at det er ikke bare bare, liksom.

Den er god. Det er jo viktig at vi forsøker å nå fram også. Jeg mener, sier vi "takk, bare bra" så kan vi heller ikke forvente forståelse rundt neste sving, Dessverre.

Av og til har det fristet meg å være brutalt ærlig... når jeg har fått det spørsmålet på en tydelig retorisk måte - altså mer som et formkrav enn av interesse. Hittil har jeg ikke gjort det, men det tror jeg sannerlig at jeg skal kvinne meg opp til.

[TheaK]

Jeg tenkte på det i dag... Hadde vi sittet med beina i gips, så hadde det kanskje gått an for mange andre å skjønne at de tiltakene de tenker kan ha effekt, ikke virker noe særlig.

til deg TheaK

Tusen takk!

Ja, det er det som er så frustrerende. Hvis man knekker et bein forstår folk, men når man har noe som ikke syns, og man ser helt normal ut, forstår ikke folk at bare det å komme seg på butikken kan være nok til å slite en helt ut i blant. "Du ser jo så frisk ut, atte!"

Av og til har det fristet meg å være brutalt ærlig...

Jeg har prøvd det, riktignok med andre ting, men likevel. Jeg har fortalt folk jeg omtrent nettopp har møtt at det er vanskelig å komme tidsnok fordi jeg er utbrent og alt går sakte, og at jeg sliter med angst i tillegg. Da har jeg møtt mer forståelse enn jeg gjør fra min egen bror. Vagt bekjente kan overraske en i blant, og da er det så godt å se at de også har vært i en sånn situasjon en gang eller forstår hvordan det er, eller hvert fall prøver å forstå.

Så noen ganger er det å være brutalt ærlig det som funker best. Men nå har jeg det med å være for ærlig også da...

[Jeanette Ws.]

Den er god. Det er jo viktig at vi forsøker å nå fram også. Jeg mener, sier vi "takk, bare bra" så kan vi heller ikke forvente forståelse rundt neste sving, Dessverre.
.

Tusen takk!

Så noen ganger er det å være brutalt ærlig det som funker best. Men nå har jeg det med å være for ærlig også da...

Ja, det er klart vi har et ansvar for å gjøre oss forstått. Det er jo håpløst for folk som lurer hvis vi også sender ut vage signaler. Men de jeg irriterer meg over er de som til tross for forklaringer osv. har sin egen forståelse av tingene og bare tolker alt en sier og det en gjør opp i mot sitt eget indre bilde. Og de hadde jeg bare lyst til å henge ut i en (tynn)tråd. Og ekstra ille syns jeg det er ovenfor mennesker som er sårbare og ikke har styrke og evne til å stå opp og på for seg selv. Jeg syns det er et godt perspektiv å ha fokus på egne forforståelser, for som det er poengtert blir det jo aldri helt ideelt...

Nå har jeg akkurat vært på jobb, og er rørt over hvilken gjeng jeg jobber sammen med. De har i hvertfall evne til å sette seg inn i ting bare de får "noe forståelig" å jobbe ut fra. Syns de fortjente litt "offentlig ære" i dag.