"For - forståsegpåere."

[Jeanette Ws.]

Jeg tenkte på det i dag... Hadde vi sittet med beina i gips, så hadde det kanskje gått an for mange andre å skjønne at de tiltakene de tenker kan ha effekt, ikke virker noe særlig. F.eks; en venninne av meg, hun er av og til veldig energiløs av hypotyreosen. Hun jobber fullt, har to små barn, og får det så vidt til å henge sammen ift at hun har så lite energi. Så da hun ble sykmeldt og nesten ikke orket å stå på beina kom mange av de kommentarene du nevner.. Og i tillegg; du som har så mye egentid må vel kunne få igjen energien fort! Men; hva med et menneske med beina i gips; beina gror jo kanskje ikke fortere om man har mere egentid; og det skjønner jo de fleste. Men hypotyreosen vår er vanskeligere å skjønne, og hvis man ikke er åpen for å finne ut av hva det er, kommer "gode råd og tiltak" som ikke virker...

Det er leit at det er sånn, og ofte orker man jo heller ikke argumentere.. Eller klistrer på seg et vinnende smil som det er beskrevet oppe i tråden.. Ellers syns jeg smgjs forklaring til uvitende folk var god :

Avhengig av om de kjenner til diagnose/sykefravære etc eller ikke sier jeg som regel "Det har ikke vært lett for dette er en sykdom som viker på alle celler i hele kroppen fram til man får funnet at man har den, funnet riktig medisin og medisinen har fått tid til å virke. Det er mange faktorer å balansere som kroppen har gjort selv før. Så det går opp og ned, akkurat nå ser det bra ut."

til deg TheaK

[Jerene]

Så enig, så enig.

En ting som funker for meg er å be dem forestille seg at de har influensa uten feber, vondt i hodet og snørr i nesa. ... Bare nokså slapp i noen år.

Da pleier de å skjønne at det er ikke bare bare, liksom.

[smgj]

Så enig, så enig.

En ting som funker for meg er å be dem forestille seg at de har influensa uten feber, vondt i hodet og snørr i nesa. ... Bare nokså slapp i noen år.

Da pleier de å skjønne at det er ikke bare bare, liksom.

Den er god. Det er jo viktig at vi forsøker å nå fram også. Jeg mener, sier vi "takk, bare bra" så kan vi heller ikke forvente forståelse rundt neste sving, Dessverre.

Av og til har det fristet meg å være brutalt ærlig... når jeg har fått det spørsmålet på en tydelig retorisk måte - altså mer som et formkrav enn av interesse. Hittil har jeg ikke gjort det, men det tror jeg sannerlig at jeg skal kvinne meg opp til.

[TheaK]

Jeg tenkte på det i dag... Hadde vi sittet med beina i gips, så hadde det kanskje gått an for mange andre å skjønne at de tiltakene de tenker kan ha effekt, ikke virker noe særlig.

til deg TheaK

Tusen takk!

Ja, det er det som er så frustrerende. Hvis man knekker et bein forstår folk, men når man har noe som ikke syns, og man ser helt normal ut, forstår ikke folk at bare det å komme seg på butikken kan være nok til å slite en helt ut i blant. "Du ser jo så frisk ut, atte!"

Av og til har det fristet meg å være brutalt ærlig...

Jeg har prøvd det, riktignok med andre ting, men likevel. Jeg har fortalt folk jeg omtrent nettopp har møtt at det er vanskelig å komme tidsnok fordi jeg er utbrent og alt går sakte, og at jeg sliter med angst i tillegg. Da har jeg møtt mer forståelse enn jeg gjør fra min egen bror. Vagt bekjente kan overraske en i blant, og da er det så godt å se at de også har vært i en sånn situasjon en gang eller forstår hvordan det er, eller hvert fall prøver å forstå.

Så noen ganger er det å være brutalt ærlig det som funker best. Men nå har jeg det med å være for ærlig også da...

[Jeanette Ws.]

Den er god. Det er jo viktig at vi forsøker å nå fram også. Jeg mener, sier vi "takk, bare bra" så kan vi heller ikke forvente forståelse rundt neste sving, Dessverre.
.

Tusen takk!

Så noen ganger er det å være brutalt ærlig det som funker best. Men nå har jeg det med å være for ærlig også da...

Ja, det er klart vi har et ansvar for å gjøre oss forstått. Det er jo håpløst for folk som lurer hvis vi også sender ut vage signaler. Men de jeg irriterer meg over er de som til tross for forklaringer osv. har sin egen forståelse av tingene og bare tolker alt en sier og det en gjør opp i mot sitt eget indre bilde. Og de hadde jeg bare lyst til å henge ut i en (tynn)tråd. Og ekstra ille syns jeg det er ovenfor mennesker som er sårbare og ikke har styrke og evne til å stå opp og på for seg selv. Jeg syns det er et godt perspektiv å ha fokus på egne forforståelser, for som det er poengtert blir det jo aldri helt ideelt...

Nå har jeg akkurat vært på jobb, og er rørt over hvilken gjeng jeg jobber sammen med. De har i hvertfall evne til å sette seg inn i ting bare de får "noe forståelig" å jobbe ut fra. Syns de fortjente litt "offentlig ære" i dag.