Etter medisineringen er formkurven stigende. Har lært mye om hypothyreose...

[Joni]

Da jeg "suste" inn på nettsidene til Sonjas stoffskifteforum i februar, var jeg kjempesliten i hele kroppen, alt gikk tregt, konsentrasjonen var dårlig, muskel- og skjelettsmerter, var nærmest kraftløs i armene og humøret var omtrent fraværende. Etter medisineringen er formkurven stigende. Har lært mye om hypothyreose ved bl.a. å lese på disse nettsidene.

Pga at formen ikke er på topp har jeg behov for å gjøre hypolivet enkelt, ellers blir det håpløst! Fakta som har hjulpet meg:
Avgjørende å ha en god fastlege som kan mye om hypothyreose.
Doseøkning forsiktig, over tid, ellers kan symptomene blomstre opp.
Lære seg mest mulig om sykdommen. Jmfr. Finn, Gogutten!
Være forberedt på at vi har masse "rare" symptomer ved oppstart av medisiner. Jmfr. Nora, Gojenta!
Det tar tid, før vi finner vedlikeholdsdosen. 1/2 - 1 år? Noen bruker lenger tid, dessverre.
Det er viktig å være snill mot seg selv,- stress er ikke bra for noen. Vektøkning er vanlig, unngå derfor karbomat. Trening er viktig, men alt til sin tid. Men det er bedre å klare å gå en liten tur enn å sitte helt i ro!
Forøvrig bruker vi mer energi når vi ler enn når vi gråter!

Svimmel, treg, med konsentrasjonsproblemer, mm, fikk jeg vite at TSH verdien var 3.4 og FT4 19.

En legekvikkas konstaterte ikke bare at blodprøven var normal, neida! "Stoffskiftet er godt innenfor normalen", står det svart på hvitt. Det er så provoserende og veldig trist å tenke på alle pasientene som blir møtt av dette utsagnet fra leger.

Istedetfor å henvise til dr. Egil Haugs utmerkede artikkel om behandling av hypopasisenter kan vi heller se legen dypt inni øynene og si: "Mitt behandlingsmål er å få de samme blodprøveverdiene på TSH og FT4 som DU har, kjære doktor". (Forutsatt at doktoren virker sånn noenlunde oppegående!). Nora har skrevet at friske har en TSH-verdi på 1 - 2.

[Joni]

Hadde det ikke vært for dette forumet ville tilværelsen vært mye tyngre! Det er mange her med samme erfaring som du har,- dessverre! Det er helt uforståelig at mange leger ikke holder seg oppdatert på forskning, ikke hører på eller bryr seg om pasientene. Min respekt for yrkesgruppen leger har sunket nesten helt ned i bunnen av bøtta. Dersom en mutter ikke passer i bilmotoren som mekanikeren reparerer, finner han vel en som passer??? Hvorfor er det sånn? Noen mener at det har med at det er flest kvinner som blir rammet, vi har jo så mange "vondter" og hypo er skikkelig lavstatusvondt. :evil:

Hvordan kan vi påvirke? Media er viktig! "Brennpunkt"? "Puls"? Noen som orker?

I går kveld var jeg ganske sliten etter 10 timers arbeidsdager i nesten en uke. Var egntlig overmoden for å legge meg uten middag, men lagde likevel en wokrett med grønnsaker og kyllingfilet. Jeg la meg og fikk ikke sove, (sover vanligvis godt). Måtte stå opp mange ganger i løpet av natten for å gå på toalettet og drikke vann. Sovnet utpå morgenkvisten. I dag, da jeg spiste restene, kjente jeg at maten var altfor salt.
Er det noen som kjenner til denne reaksjonen, at man kan få en slags overdose av salt?