Jo, jeg mente som en teoretisk mulighet.....
Jeg prøvde jo å tenke positivt til krampa tok meg både før og etter jeg kom i behandling. Og hvis det skulle fått noen effekt måtte jeg vel hatt noe kraftigere å tenke positivt med. Jeg mener, her vil man jo bruke hjernen som et helende redskap. Hvordan kommer man på en sånn IDE ? Den er jo fullstendig utslitt !
Det gikk utforbakke sakte men sikkert - litt opp og ned, men med en tendens som i ettertid er godt synlig.

Jeg syns jo også at forsøk på dette også hadde en forverrende egenskap. Jeg tenkte jo også på om det virkelig var så at det bare var inne i hue jeg var syk. Og om det var slik, måtte det være skikkelig gale med meg som kunne få så mange kroppslige signaler på at noe var galt - hvis det ikke var noe galt.
Og legen ville bare gi meg en pille så jeg syntes at det var fint å ha det slik.......

Og - hvem er det da som er mest på villspor ? (legen eller meg?)