Det er jo anti-TPO-antistoffene som tar knekken på kjertelen. Disse er jo inne i kjertelen, og kan ikke måles før denne er så ødelagt at de lekker ut i blodet.
Mange har disse nesten resten av livet, men hvis atrofien gjør en skikkelig jobb, så forsvinner jo kjertelen, og dermed også antistoffene.
Sånn har jeg forstått det, men om noen har linker som belyser problemet er det jo fint !

Ofte er ikke hormonmengden i blodet påvirket sånn i starten.
Likevel føler mange seg syke og har symptomer i denne perioden.
Etter min vurdering er dette et argument som slår bena unna den hypotese legen jobber etter : At når hormonmengden i blodet er innenfor de normale verdier dette svinger mellom, så er alt i orden og pasienten betegnes som "euthyreot".
Klager du da, havner men lett i psykiatriens store sekk, eller man blir hypokonderstemplet.