Vanskelig å vise/kjenne følelser

[Vigdis]

Jeg tror Finn mente å øke 1/4 av en 125 mg hver annen dag! Siden den smuler og du ikke har mindre doser, som 60 mg. Om du synes 1/4 hver annen dag er for fort, legg noen dager i mellom!

Og ja, det skjer jo noe med hele oss når vi er hypo. Følelsene blir grå og små. Og det er ikke så lett for de som er rundt oss å forstå. De må læres opp. Til å forstå at dette er deg når du er hypo. Men det er ikke slik du er.... Du er noe mer!

[Rosin]

Akas, jeg har det på samme måte. Har akkurat begynt på binyrestøtte og merker det hjelper, jeg "føler" mer! På gode dager som det har begynt å komme noen av innimellom, er jeg kjempeforelsket. Andre dager føler jeg lite, men VET det er kroppen som streiker og derfor bekymrer jeg meg ikke siden jeg vet følelsene er der når kroppen "orker".

Binyrestøtten (Cortef/ Roussel) er nok det som må til for at jeg skal kunne "føle mer"..

Lykke til, og du er ikke alene....

[akas]

Ja, det var sikkert det han mente, Vigdis. Det var en lur måte å gjøre det på!

Og takk for støtte, både Vigdis og Rosin!

Det er bare det at etter år med hypo så er det lett å tro på at man er så avstumpet som man føler seg (og andre mener?). Kanskje jeg trenger å øke Cortef-en også? Har lagt meg på 20mg daglig (10+5+5), og har merket bedring, men de virkelig store dagene har ikke kommet enda.

[Hansen]

Neida - jeg pælmer på 125mg - eller fjerner 125 altså på hele ukedosen.
125mg inneholder 73µgT4 og det blir jo ikke mer enn 10µg/dag i endring.
Du tar 7stk nå ? neste er 8, og fordel del den på 4 av ukens dager er jevnt nok.

[akas]

Økte dosen i dag. Godt å ha dere alle her!!

[akas]

Mitt forhold kom styrket igjennom krisen! Jeg sendte Anisas tanker om "pårørende" til min kjæreste. Det gikk ikke inn med en gang. Situasjonen var ganske fastlåst, men etter at jeg skrev at nå trekker jeg meg ut av forholdet, reagerte han på en helt annen måte, og bad uforbeholdent om unnskyldning og tilgivelse for sine uttalelser og oppførsel!

Vi har en helt annen kommunikasjon nå. Der vi begge to har lært mye. Så nå ser jeg framover med større sikkerhet og tro på at dette skal vare!

Takk til støtten, og en spesiell klem til deg, Anisa, for din "link". Jeg tror det var den som førte fram!

[Anisa]

Mitt forhold kom styrket igjennom krisen! Jeg sendte Anisas tanker om "pårørende" til min kjæreste. Det gikk ikke inn med en gang. Situasjonen var ganske fastlåst, men etter at jeg skrev at nå trekker jeg meg ut av forholdet, reagerte han på en helt annen måte, og bad uforbeholdent om unnskyldning og tilgivelse for sine uttalelser og oppførsel!

Jeg tror (efterhånden), at hvis man lader hinanden få lidt tid til at overveje egne tanker og følelser - er chancerne vældig gode, fordi tiden kan også bruges til at mindes "hvad er det egentlig jeg elsker hos ham/hende" og denne erkendelse kan genopbygge broen mellem mennesker, der ellers er på kanten til en konflikt. Specielt med mændene er det noget jeg har lært på den hårde måde (en søn) - aldrig kræve en stillingstagen "her og nu", dvs. med det samme.... Det gør de fleste mænd desperate og får dem til at føle sig under tvang. Det er måske også her, at fordommen om at mænd ikke er gode til at tale følelser er opstået. Mænd er udmærkede til at tale følelser. De skal blot have tid til at reflektere over det først - i modsætning til kvinder, der "lever deres følelser" konstant og kan derfor forholde sig til dem uden forudgående "evaluering".

Takk til støtten, og en spesiell klem til deg, Anisa, for din "link". Jeg tror det var den som førte fram!

Mange klem tilbage, Akas Og rigtig lykke til med det hele.

[Anisa]

Så nå ser jeg framover med større sikkerhet og tro på at dette skal vare!

Kære Akas Går det fortsat OK?

[akas]

Kære Akas Går det fortsat OK?

Ja, Anisa, det gjør det. Jeg har nettopp hatt min kjæreste her hos meg i over en uke, og det har vært godt. Og selv om det da selvfølgelig dukker opp små uoverensstemmelser som må løses etterhvert, så håper jeg at de store konfliktenes tid er forbi.

Det er virkelig ikke lett å holde et avstandsforhold i live, men av ulike årsaker kommer vi til å måtte kjempe på i 1 1/2 år til. Så åpner det seg for å kunne flytte sammen (at jeg flytter til Norge igjen).

Takk for at du tenker på meg!

[Anisa]

Takk for at du tenker på meg!

Tænker på dig tit, så du ved det