Stephen Fry - Manisk-depressiv.

http://www.medicalnewstoday.com/articles/71686.php

Stephen Fry er revystjerne, forfatter, skuespiller, humorist, spaltist, filmmaker, tv-personlighet – og manisk-depressiv.

Manisk høne, depressivt egg
Hvorfor rammer sykdommen så mange kreative mennesker? Mange manisk-depressive opplever at tilstanden er et springbrett for kreativitet. Likevel kan det være at manisk depresjon heller er et biprodukt av alt stresset som følger med en intens skaperevne. Stephen Fry forsøker å finne ut hva som kommer først av høna og egget her.
http://www.kortelinks.dk/?FVCJR

Første del:
Slo ut ved 14 år (var det Stephen det? Og var det i så fall pga puberteten/hormonendringene?)
Konstant anspenthet.
Arvelig, men ikke kun et bestemt gen.
Blir du gravid, stor sjanse for å bli veldig dårlig (manisk, mener jeg å huske her - og da vil jeg påstå at mye er hormonelt betinget).
Flere graderinger. Hypomani - lettere form for manier.
Han ene tror han er Jesus.
Noen ser engler og djevler.
Noen blir paranoide.
Hun ene har skjelvinger (i musklene?).
Selvmedisinering med alkohol og narkotika; kokain for å roe ned (!).
Depresjon med søvnvansker.
MDF BiPolar Organization: http://www.mdf.org.uk/

Andre del:
Fremmer sykdommen kreativitet?

Sin egen stemme i hodet som forteller hvilken verdiløs dritt han er.

Selvmordsforsøk da han var 17.

Dype depresjoner og mye kreativitet.

Han har fullt utviklede maniske episoder.

Ingen enkel behandling - finner han på nettet, fordi symptomene varierer veldig. Ofte stilles ikke diagnosen før det oppstår en krise.

Etter dårlig kritikk etter et skuespill forsøkte han å ta livet av seg. En grusom følelse av at alt måtte ta slutt. En gammel venn oppdaget ingenting, han var sin vanlige sjarmerende vesen. Han følte han hadde mislyktes med hele sin eksistens. Vennen oppdaget ikke at han var i dårlig humør, heller ingen andre ganger. Vennen sier at han er høflig og vennlig opptatt av andre.

Han så kanskje ut som om han hadde det bra, men han var veldig deprimert. Han gikk ned i garasjen, tok med seg dynen for å tette igjen slik at det ikke skulle komme luft inn. Satt i to timer med tenningsnøkkelen i hånda, men han bestemte seg for å ikke gjøre det. Han utsatte det, trolig...

Han tok istedenfor en båt vekk fra England og trodde aldri han skulle komme tilbake. Ville gi engelsk-undervisning til barn i Norge eller Tyskland... Leste i avisen om seg selv at andre var redd for om han hadde tatt livet av seg... Han var borte i ei uke. Søstra vurderte ikke at han hadde gjort selvmord.

Han dro til London – Cromwell Hospital. 37 år gammel fikk han diagnosen bipolar lidelse.

Innimellom har han store problemer.

Glad for at hans ekstreme følelser og adferd hadde en forklaring.

Skulle stresse mindre, sa legene...

Fysisk aktivitet. Vurderte Litium.

Redd for at de skulle gjøre ham til en følelsesløs zombie. Han har aldri tatt medisiner.

Nå er han blitt verre, vurderer medisiner.

Richard Dreyfuss har slitt hele livet med bipolar lidelse. Medisinert seg selv med alkohol og narkotika, men tok imot behandling. Medisiner mot bipolar lidelse, ADD, søvnproblemer, angst og litium. Etter 23 år tar han nesten ikke litium.

Toppene og bunnene var “sladdet” vekk. Han var veldig glad for det.

Han forandret seg dramatisk til det positive. Legen sa at det var pga fravær av angst.

Men det skaper avhengighet.

Litium mot stemningslidelser for 200 år siden, også for gikt. Skadelig for nyrene. Må ta ofte blodprøver. En slags kjemisk lobotemi?

Sykdommen eller medisinene kan sløve – hva er verst?

Slutter du med litium, får du flere maniske episoder enn hvis du aldri har tatt litium!

Begynner du på litium, må du ta det for alltid, eller i alle fall over veldig lang tid.

Fry har blitt mer deprimert. Vanskelig å se folk i øyene, vanskelig å snakke med folk, vil bare være alene, hater seg for dette, stemmer som forteller at han er en drittsekk. Lammende depresjon i flere dager i trekk i 3-4 ganger om året. Han frykter likevel medisinen mer...

Zoe Schwarts
Hoppet foran toget. Hadde planlagt det. 27 år. Veldig intelligent. Hadde tidligere selvmordsforsøk. Skjulte det for alle, ville ikke innrømme. Stoltheten drepte henne. Dagbok fortalte om panikkanfall, forferdelig frykt. Ble tilbudt medikamenter, men ville ikke ha. Hun ville være vellykket, ikke ta litium. Hun avskydde andre folk på litium som subbet rundt i tøfler på sykehuset. Hun fortalte psykiateren sin at hun ville ta livet av seg selv. Redd for sykehuset og litium. Hun så ikke på det som mulighet til å bli frisk, men som behandling hun ikke kunne holde ut.

ECT (elektrosjokk) brukes fremdeles mot manisk-depressiv.

Andy Behrman har fått mange elektrosjokk. Følte seg bra etter behandling. Hadde hukommelsetap etterpå, men betongen i hjernen var blitt “flytende”. I 20 årene fikk han veldig manisk oppførsel. Mannlig stripper og prostituert.

Electroboy i Times Magazin.
Electroboy.com: http://www.electroboy.com/

20% med bipolar lidelse tar livet av seg. 40% klarer overhodet ikke å fungere. 20% lever et ekstremt vellykket liv.

For Andy fungerte elektrosjokk veldig bra. Brukes fremdeles på 5% av bipolare. Særlig vellykket for de som er dypt deprimerte og hvor medisiner ikke virker.

Åpen akuttavdeling for voksne – Fry tar inn.
De fleste som befinner seg i en hypoman eller manisk episode, har ikke innsikt når de er der. De kan ikke ivareta sin trygghet når de er der. Aner ikke hvorfor de blir tvangsinnlagt. Familien sitter igjen med alt kaoset... 9-10 reiser fra “asylet” fornøyde. Å tro at man ikke kan gjøre noe, er sprøyt.

Bethlem Psychiatric Hospital
Ei ble tvangsinnlagt to ganger her. Manien drev henne med frykt og sinne. Paranoid – visste de ville komme og hente henne. Ingen telefon, ingen penner, ei uke før hun fikk tannbørste. Tvangssprøyter og litium. Hjernen begynner langsomt å virke normalt. Hun så at det var nødvendig... Men nå tar hun ikke medisiner lenger, på tross av at leger og sykepleier sier hun må ta det alltid. Hun sier medisinene var støttehjul til å lære henne å fungere normalt. Teori om omega 3 – nødvendig for cellemembranen i hjernen. Linfrøolje. Hampseedolje? Hun er overbevist om å trappe ned samt å ta disse oljene er nok nå for å holde sykdommen i sjakk. Hun er utdannet lege. Som lege og pasient, tror ikke psykiatere på at hun kan fungere på den kosten – du kommer til å få en ny manisk episode, men hun har ikke på 15 år.

Beryktet for sine svingninger – de med bipolar lidelse.
Ellie tok ikke medisiner, mistet jobben, mannen og nesten barna.
Førte stemingsdagbok.
Når hun er oppstemt, elsker hun å bruke penger.
Oppdaterer hjemmesiden kl. 3 om natta.
Sover 4 timer om natta.
Når hun er nede, kommer hun ikke ut av senga.
Noen sier til henne når hun holder på å bli for høy. Av og til virker det, hun hører. Andre ganger må man overbevise om medisiner.
En gang måtte hun 10 uker på sykehuset for de håndterte det ikke hjemme.
Ungene synes hun har en “gave” pga all hennes kreativitet, men forstod ikke at hun var syk når hun måtte innlegges.

Mani – overdreven shopping og pengebruk. Shopping blir en avhengighet. Føler seg mer opprømte og stimulerte.

Samtaleterapi, særlig effektiv: kognitiv terapi. Vil få dem til å se på farene ved deres oppførsel. Vil Fry bruke dette? Ikke ennå, han elsker sine handleturer.

Møter ei ung jente som blir suicidal i sine depressive episoder. En tredjedel av hver måned – deprimert, resten – manisk. Ble snart lagt inn på sykehus. Cordelias maniske side skremmer moren. En gang kom hun ikke hjem, hadde gått med en fremmed hjem om natten. Cordelia blir trukket mot folk moren ikke ville tro hun ble trukket mot. Hun er helt avhengig av foreldrene sine. Cordelia frykter fremtiden, gjør henne deprimert. De depressive periodene har et par ganger vart 9-10 uker, redd for at det aldri skulle ta slutt. Jan bruker kognitiv terapi på Cordelia. Cordelia har ikke imot andres svakhet, men hater sin egen svakhet – ser på seg selv som sterk, vakker, moro... Hun mister alt håp – det gjør folk veldig sårbare.

Finne måter å avverge anfall på og gjøre de mindre.

Fry har ikke noe imot å dø, selv om han ikke tenker på selvmord.

Han elsker sykdommen sin også. Får et stort kick av å være manisk.

Hvordan takler de andre de store motsetningene? De fleste ville ikke unnvært sykdommen. Fry ville aldri levd et “normalt” liv.