Legen min er faktisk svært god til å samarbeide med. Dette er første gangen han har sagt meg "imot".
Jeg glemte å skrive at jeg nevnte noen av symptomene jeg sliter med. Da jeg nevnte menstuasjonsforstyrrelsene (jeg går på P-pillen og begynner ofte og blø midt på et brett) så sa han at det kan skyldes inngrepet jeg har hatt der nede (har hatt celleforandringer, og måtte fjerne mye) - han mente jeg skal henvises til UL for å sjekke det ut...
Så nevnte jeg det at jeg er så inni granskauen trøtt - da var han tilbake til helvetet jeg har vært igjennom her hjemme pga sønnen min som har slitt de siste fem årene ...

Jeg har så lite lyst til å bytte lege. Dette er en lege jeg kjenner voldsom tillit til. Han kjenner meg og hele min famile, og vet det vi har vært igjennom. Han pleier å hoppe hver gang jeg sier hopp. I sin tid når jeg smalt i veggen, gikk jeg til ham og sa at jeg tror jeg må i gang med antidepressiva en liten periode, for å komme meg kjapt opp igjen. Han skrev ut resept med en gang ... men ikke denne gangen.

Jeg sliter ... jeg vil ikke bytte lege ... men jeg vil ha en bedre hverdag.
Jeg kjenner meg skikkelig ambivalent ... jeg vil jeg vil, men vet ikke hvordan jeg skal få det til.

Jeg skal ikke mase her inne mer. Skal tenke litt i helgen og lese mer. Gir et pip når jeg får tatt meg sammen ;)
Varm klem til dere alle sammen - og tusen takk for dem varme støtten dere gir