Jeg begynner å merke større motivasjon og tiltakslyst. Men jeg har vært veldig ukonsentrert de siste dagene.

Jeg har begynt å ta tak i det at jeg skal se på mennesker og passerende biler. Legge merke til ting. Dette var jeg veldig flink til før, men i en ganske vanskelig periode i livet så mistet jeg liksom interessen for og evnen til å se på folk, se dem inn i øynene. Det siste året ble dette merkbart verre igjen, og jeg så heller ikke på folk jeg gikk rett forbi.
Det ble vanskeligere å lese, for øynene bevegde seg ikke i rette linjer. Dette har jeg lagt spesielt merke til den siste uka. (Kanskje fordi jeg faktisk har mer energi til å se disse tingene?) Jeg kunne se på filmer og andre TV-program, og jeg tenkte på andre ting, og så var det jeg hadde sett rett på som forduftet! Det samme med musikk.
Jeg har gitt meg selv oppgaver når jeg er ute. F.eks. lære meg bilmerker når jeg kjører. Eller se på hva slags klær folk bruker. Se på farger og nyanser. Stiler.

De siste par ukene har vært veldig sosiale. Det har gått greit, men jeg har blitt ganske mettet av inntrykk og av nærhet til andre. Men jeg synes at jeg oppfører meg friere overfor andre, at jeg er mer nærværende. Det er en god utvikling, synes jeg.