Takk for bekreftelse og moralsk støtte n`Finn Det er noe som er verdt å ha med seg til neste besøk hos legen

Tenker nok litt motsatt av deg når det gjelder å bli behandlingstrengende(eller kanskje ikke). Selv om jeg forstår at dette nok betyr at jeg må få tilført tyroksin resten av livet, synes jeg det er å foretrekke fremfor å få en diagnose som ikke lar seg behandle. For meg er lavt stoffskifte en god nyhet. Tørr ikke si det til legen, da tror hun at jeg er klin gæærn :twisted: Etter snart 6 år med plager er jeg aller mest redd for at resten av livet skal bli som en berg og dalbane, med gode perioder og dårlige perioder, uten at jeg vet hvorfor. En diagnose gir støtte og forståelse, både i helsevesenet, i familien og i samfunnet generelt. Jeg er lei av at det stilles helt urealistiske krav og forventninger til hva jeg skal klare å prestere i hverdagen. Kanskje jeg nå med rett behandling med tiden kan fungere "normalt".

Funderer litt over dette med post partum hypotyreose, i og med at plagene startet i forbindelse med første fødsel, og at jeg har hatt et år med "opphold" i symptomene. Leste et eller annet sted at mange av de som har hatt dette senere utvikler permanent hypotyreose. Noen som har erfaring med dette