Hva betyr det egentlig å være ufør? Man får sosiale poeng for å dele sin avsky for «snylterne».

Journalisten Christian Torseth understreker at det er synet fra samfunnet som ser på de uføre som pariakaste - dem vi fritt kan sjikanere.

«Å bli vurdert som ufør av legestanden er avslutningen på en lang, omstendelig, og svært grundig prosess.

I teorien er det mulig å lure til seg uføreytelser, men da skal man ha et virkelig intenst ønske om å miste inntekt, arbeidskamerater, sosial status, selvfølelse, pensjon og mulighet for lån til egen bolig. Systemet er strammet inn gjentatte ganger, men likevel er det en generell oppfatning at det er lett å bli erklært ufør, og at det er mange som ønsker det.

Uførhet medfører en reduksjon av inntekt til 66 % av den du hadde tidligere. Det fører også for svært mange med seg isolasjon, depresjon, angstlidelser og en intens følelse av meningsløshet. Vi mennesker er sosiale vesener, og trenger bekreftelse.

Å legge seg etter nok en dag på sofaen, uten å ha prestert noe som kan påkalle beundring eller skryt, blir raskt mentalt destruktivt. Uføre er langt mindre lykkelige enn gjennomsnittet.»
Selv ble jeg ufør mot min vilje. Jeg fikk ingen tilrettelegging på arbeidsplassen som faglærer i forming i grunnskolen. I stedet opplevde jeg å få dobbelt antall elever i mitt fag kunst og håndverk!

Vår kommune er endatil en IA kommune - Inkluderende Arbeidsliv, mens i virkeligheten er den en kommunen som burde kalles en EA kommune for Ekskluderende Arbeidsliv!

Hvordan kan de med loven i hånd gå stikk i strid med intensjonene, og gjemme seg bak ekkoet som ljomer i veggene Kommunen har ikke penger!??
Det er på tide at slike IA kommuner får seg en smekk, for det går ikke an å skyve kronisk syke ut av arbeidslivet på den måten.