Hei.
Jeg fikk bekreftet lavt stoffskifte i august, er nå på 100microgram. Energinivået er absolutt på bedringensvei, men jeg føler selv det henger mye sammen med hvordan samboeren min håndterer meg/ mitt problem. Jeg har det siste halvåret blitt utrolig emosjonell og hårsår ved PMS, legen sier det er vanlig med stoffskifteprob. Det har vært så ille at vi har hatt et par episoder der enten jeg eller samboer , har ønsket å flytte. Men så rore jeg meg ned igjen, med en gang mensen kommer..
Samboer har lite forståelse for at jeg har et ustabilt energinivå og er usikker på om han kan " satse" på meg. Han er redd jeg aldri kan komme meg dit til den jenta han ble forelsket i.. Jeg har pga han avsluttet på lykkepille som jeg hadde gått på i to år, men det fungerer for det beste veldig fint. var jo like ustabil selv om jeg gikk på de, etter at jeg fikk stoffskifteproblem.
Vel, jeg føler meg ofte litt mye nedfor, gråter nesten daglig og føles ikke som om ting er greit. jobber 2 dageri uken, vært gradert sykemeldt noen mndr. Jeg trener 2 x i uken og går på yoga, har en datter 50%, som også skal følges opp på sine aktiviteter. Jeg synes jeg er veldig aktiv ifht hva jeg var for bare 2 mndr ( 50 microgram levaxin) siden. Men vet aldri helt når det er " akseptabelt" å være sliten eller ikkje, i samboer sine øyne. tidligere når jeg sov i 10-12 timer om natten og i tillegg på dagitd synes han jeg var lat.. noe jeg overhode ikj følte selv, men klarte ikke holde øynene oppe.
Jeg går i tilleg på tranmel og selen og føler det har også kickstartet meg litt, samt gluten- og sukkerfri kost.
Noen som har noen råd? Spesiet til de emosjonelle problemene..