Hei, hei har heldigvis fått lov å begynne med Liothyronin, selv om eg er "frisk" iflg. legen. Har mast om å få prøve det i 10 år nå. Det er rart at eg som var så lite oppegående , fikk med meg att noen ble friske av å gå på dette tillegget, mens legen min som ser oppegående ut, ikke har fått det med seg. Heldigvis var det en vikarlege der i sommer når eg var dårligere enn vanlig, og måtte oppsøke legekontoret.

Vanlig er i mitt tilfelle: slapp, trøtt, umotivert, deprimert, ukonsentrert, fryser, hes stemme, dårlig imunforsvar, dårlig hukommelse, kaldsvetter om natta. Trenger veldig mye søvn, unormalt god appetitt, spiser 15-20 brødskiver i tillegg til frukt og grønnsaker, 2-3 middager, 1 kanne kaffe og 1-1,5 l vann. Livet mitt siste 20 år, har bestått i å spise og sove. Veier bare 70 kg.

Eg hadde eg fått vondt i tær og tåball i begge beina, det hadde eg hatt siden februar -12, men nå var det vondt å gå.

Slik att eg hadde problemar med å utføre den vesle jobben (2timer) eg har klart å overleve av/på. I tillegg hadde nok depresjonen en topp. Vikarlegen ville sende meg videre.

Så da fikk eg min andre eller tredje time hos endokrinolog. Dosen han ga meg er 10 mg. liothyronin morgen og kveld, og gå ned fra 150 mg. levaxin til 75 mg. dagdose. Eg turte ikke å gå så langt ned med levaxin , men deler tablettene, så det blir 112,5 mg. per dag. Og hallo eg har fått livet tilbake, allerede etter 4-5 dager var eg den personen eg kjente på 80 tallet, da eg drev med aktiv idrett.

Eg er nå, veldig skuffa over legen eg hadde, her har eg sovet bort 20 år av mitt og familien liv. Eg har 3 gutter og ei frue her som har fått eit medlem til i familien . Ingen av de har sett denne familiefaren før, de har bare vist om en som ligger på sofaen og sover med et pledd over seg. det er bare eg som kan huske dette nye medlemmet. Eg håper bare dette vedvarer. Dette skulle ha skjedd for lenge siden, slik att elstesønnen , som har flyttet ut, hadde fått sett hvem som lå under pleddet på sofaen. Det hadde jo vert fint for meg og sett han også. Men no må eg se fremover, men hvorfor er det så vanskelig for noen leger å sette seg inn i att noen ikke blir frisk med Levaxin.

Så da har eg gått på vidundermiddelet siden september, og må vel ta noen nye blodprøver, og har satt opp ei liste ut i fra det eg har lest her på dette kjempefine forumet, og trur det skal gå greit, føler meg jo i 100. Men er det noen her inne som kunne tipse meg om hva eg skal gjer med tanke på leddsmertene, så hadde det vert fint. Det værker, klikker og smeller i knær og tær/tåball, har også fått stive tommler som det også "knepper" i, i tillegg til at de "låser" seg. Vikarlegen sa eg skulle ta Ibux og et annet smertestillende, som eg har glemt hva heter. Er det da meningen att eg skal gå på Ibux resten av livet, blir vel det samme som da eg begynte med Levaxin det da.

Endokrinologen mente leddplagene hadde sammenheng med lavt stoffskifte.

Fint om noen har tips å komme med,da eg føler eg har et skilt i skallen, som det står hypokonder på når eg er hos legen. Har ikke vert der siden 2008. Er det noen som har erfaringer med noen produkter eg kan ta? Nå når eg nå er blitt friskere, skal eg skifte fastlege. Er det noen som har en fastlege å anbefalle? så takker eg for det.

Ser i sjurnalen min att eg har diagnose Depressiv Nevrose, noe eg også har fått medikamenter for/mot, men aldri tatt. Eg trur att når du ikke klarer å gå opp en trapp, men må kvile midtveis, og har slitt med det siden 1989, og stadig får beskjed av legen att du er frisk, da kommer det nok snikende en depressjon, ja. Men nå springer eg opp den trappa, har blitt med på vollyball, og skal tørke støvet av snøbrettet eg kjøpte på 80 tallet,ååååå måtte dette bare fortsette.