Det føles som alle mener jeg er en suttrepave som bare bør ta seg sammen.Jeg går hjemme,men ikke fordi jeg er husmor men fordi jeg er for syk til å jobbe.
Men alikevel føler jeg at samboer overlater absolutt alt her hjemme til meg.Jeg skal lage middag,vaske klær,holde huset i orden osv osv
Føler at jeg sliter meg ut med energi jeg ikke har for å holde orden i hjemmet.
Og nå har jeg først hatt skikkelig omgang med diare,var helt utmattet.Også dukker plutselig en halsvondt opp som slår meg ut.Hoster så jeg brekker meg og føler meg helt elendig.
Men alikevel må jeg gå tur med hund,ta meg av barn og lage middag.
Jeg føler at jeg aldri får kommet meg.Og når jeg da syntes han skal ta sin del av barnepass så føler jeg at jeg ikke skal spørre om sånt siden jeg går hjemme.Han må jo jobbe!
Jeg blir så frustrert av å være syk og jeg blir så frustrert av å måtte leve ett halvt liv hvor alle dømmer meg for noe jeg ikke kan noe for.Det blir en vond sirkel med mye bitterhet og sinne.
Kjenner jeg bare vil dra avgårde så jeg får hvile meg og slippe å føle meg som den som alltid er en byrde.
JEG HATER SYKDOM!!