Hei, Elbeth.

Før jeg fikk diagnosen hypothyreose lå vekten min på omtrent 75kilo (skal ikke si dette med sikkerhet selvsagt, men sånn omtrentlig.) Jeg slet med spiseforstyrrelse men kunne ikke bli diagnostisert som anorektiker eller ha bulimi, tvangsspising var det som passet best hvis du så vekk i fra det at jeg spiste sjeldent, men gjerne mye når jeg først spiste. Jeg har hatt flere prosjekter om spiseforstyrrelser og vet at de glir inn i hverandre, men jeg fant aldri helt en som beskrev mitt problem.

Etter at jeg fikk diagnosen min merket jeg at vekten begynte å gå opp og opp og når jeg endelig kom meg på vekten veide jeg 20 kilo mer enn det jeg hadde for 1.5 år tilbake, som var omtrent sist jeg veide meg. Jeg hater å veie meg, syns det er helt forferdelig og gjør det aldri hvis foreldrene mine er hjemme for da skal de vite hva jeg veier. Til tross for det veier jeg meg 1-2 ganger i måneden og det ligger som regel mellom 95-97 kilo, jeg har enda ikke bikket 100kg noe jeg er veldig glad for.

Jeg har bestilt Dr Sofie Hexeberg sin 'Frisk med Lavkarbo - 100 oppskrifter' fordi hun, som du sier, forklarer hvordan mat og helse henger sammen pluss at jeg får oppskrifter og hvis jeg husker riktig var det ett forslag til en 4-ukers meny for å få en kick-start på ting. Vet ikke om jeg vil greie å leve helt på lavkarbo, jeg er veldig glad i brødmat, men jeg har byttet ut det vanlige brødet med Fedon's lavkarbo brød.

Det jeg gruer meg mest til er vel det å spise regelmessig for det er jeg veldig dårlig på. Jeg kan sove i opp til 12 timer om natten for så å måtte ha en lur på en time eller to noen timer senere og mens jeg bekymrer meg for at jeg sover for mye kan jeg lett glemme å spise. Jeg gjorde det i går, da kom jeg på når jeg hadde lagt meg og jeg ikke fikk sove at jeg ikke hadde spiste, klokken var da halv to på natten. Da var det opp av sengen og lage meg en skive med ost. Det var den tørreste skiven jeg noen gang har spist, det var så vidt det gikk ned med en halv liter vann. dette var det brødet foreldrene mine spiser og jeg er veldig glad for at jeg ikke spiser det mer.

For min del er det uaktuelt å ta en slankeoperasjon, fordi jeg tenker at jeg skal greie det uten det. Eneste grunnen til at jeg vet litt om disse operasjonene er fordi en venninne av meg har tatt en slik operasjon. Jeg liker å vite hva mine venner går igjennom selv om det er på ett rent teknisk nivå, bare for å vise dem at jeg støtter dem i deres valg.

Boken jeg bestilte kommer sikkert neste uke, sammen med de andre bøkene jeg bestilte med den og da blir det lesing for alle pengene^^