Nå skal jeg ærlig tilstå at jeg er ganske så motløs, lei meg og ikke minst forbanna.
NAV lokalt har ivret sterkt for at jeg skal søke uføretrygd, og det stemmer overens med det jeg føler er rett. Min arbeidsevne er forsvunnet, og har vært forsvunnet i lang tid. Livskvaliteten min har blitt forverret, ikke forbedret.
Søknad er skrevet og sendt inn, men den ¤¤¤%¤ legen gjør tydeligvis sitt ytterste for og legge kjepper i veien for meg.
Legen var kommet så langt at hun mente at utifra alle symptomer og problemer jeg hadde så skulle hun skrive erklæring og legge ved, men siden jeg nå har fått påvist TRAS, A1AT, og endelig har blitt søkt videre for og finne ut om jeg har cøliaki , "bare" irritabel tarm eller noe annet (21.desember, men jeg vil be om og få forandret timen siden jeg spiser glutenfritt nå og jeg ønsker narkose pga strumaen og kroniske hemorrider) + jeg skal til reumatolog 6.desember for og finne ut om jeg har noe revmatisk eller "bare" neuropati (enten fra diabetesen eller stoffskiftet) så skriver hun at hun ikke kan anbefale uføretrygd før det er avklart hvor mye mine "nye" sykdommer kommer til og påvirke meg. Man trenger vel ikke akkurat være rakettforsker for og skjønne at disse eventuelle nye diagnosene ikke kommer til og gjøre mine problemer mindre
Altså hun ser vekk i fra alle de tingene som har gjort at jeg har søkt uføretrygd (noe som blir støttet av psykolgen jeg har gått til, NAV + flere) fordi eventuelle nye sykdommer vil gjøre meg sykere, ikke friskere
Nå må jeg be Aker om noe dokumentasjon/legeattest, og så skifter jeg lege (fastlegen min går ut i svangerskapspermisjon i morgen) og jeg skal til den ny legen 12.desember.
Problemet jeg står foran nå er at uføresøknaden er sendt inn siden fastlegen min hadde lovet meg og NAV og sende inn en erklæring som støttet søknaden, og NAV har et vindu på 1 måned for ekstra/tilleggsinformasjon. Jeg skal til øyeavdelingen 2.januar men da er jeg for sen for NAV sine frister.