Dessverre ingen tips, men jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver! Det er et problem hele tiden det der, når du er i en jobb hvor du bør fungere minst 100%, og egentlig ikke har krefter til det. Du kan forklare til du blir blå, men de fleste kollegaene har ikke forutsetninger for å forstå hvordan du opplever det, fordi de fleste har mer energi selv og ikke kan sette seg inn i hvordan det føles når alt er et ork. Ikke er det noe morsomt heller, å havne i rollen som den som klager og er kronisk syk, og må tas hensyn til - det er ikke så godt for selvfølelsen.

Så er det dette med forventninger da - noen ganger tror jeg at egne forventninger ligger langt over det som forventes av oss fra de andre. Mange av oss har jo vært friske og hatt egne, store krav til hva vi skulle utrette i jobben, fagutvikling og videreutdanning og jeg vet ikke hva. Å justere ned ideen om hva du kan forvente av deg selv, tar tid.

Når du jobber i turnus, slik du forteller, er det jo en ekstra belastning på kroppen, og jeg synes ikke det er så rart at du blir sliten av nattevaktene. Arbeidsgiver har plikt på seg til å tilrettelegge arbeidet for arbeidstakere som er funksjonshemmede eller kronisk syke - i hvert fall hvis det er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv). Kunne du fått noen form for tilrettelegging, i samråd med arbeidsgiveren din? Fjerne nattevaktene for eksempel?