Leger benytter seg i svært liten grad av forskningsinformasjon i sin hverdag. De har dårlig tilgang til ny kunnskap og vet ofte ikke hvordan de skal lete etter den. Mange leger blir derfor ikke faglig oppdatert, men praktiserer det de har lært i grunnutdanningen hele livet. – Dette er farlig, mener Arild Bjørndal, professor i samfunnsmedisin og avdelingsoverlege ved Statens institutt for folkehelse.

Han har ledet et prosjekt i Forskningsrådets biblioteksforskningsprogram, som har avslutningskonferanse i Oslo i dag. Sammen med stipendiat Louise Forsetlund har Bjørndal gjort en kartleggingsstudie av ca. 500 kommuneleger i hele landet. Målet har vært å finne ut i hvilken grad medisinerne bruker forskningsinformasjon, og hvorfor de eventuelt ikke gjør det.

Resultatet er nedslående. Til tross for at ny medisinsk kunnskap velter inn over oss, greier svært få leger å nyttiggjøre seg ny forskningsbasert kunnskap i sitt daglige arbeide. Mange har ikke en egen internett-linje på kontoret. Få har tilgang til et bibliotek som kan gi dem faglig påfyll. Og de som har tilgang til informasjon, vet ofte ikke hvordan de skal søke etter den. De har liten trening i å skille den seriøse forskningen fra den mindre seriøse. Nesten ingen norske leger leser noe annet medisinsk tidsskrift enn Tidsskrift for den norske lægeforening. Flere mener dessuten at det ikke er særlig relevant for dem å følge med på hva som skjer i den medisinske forskningen. (...)

Bjørndal er urolig over legenes faglige grunnlag. – Det er nødvendig for leger å kunne finne og kritisk vurdere kunnskap. Når de ikke gjør det, tar det altfor lang tid før vi blir kvitt skadelig og unyttig behandling. Det er rett og slett farlig. Og det tar for lang tid å ta i bruk viktige, reelle fremskritt.

Professoren i samfunnsmedisin mener at den praktiske informasjonen må systematiseres og gjøres lettere tilgjengelig for legene. – Biblioteket er ikke lenger et hus. Vi må flytte kunnskapen ut av de støvete hyllene og ut i de fiberoptiske kabelene. Bjørndal synes det er et paradoks at det pøses ut hundrevis av millioner kroner på å sende leger på kurs ved norske høyfjellshoteller, mens ingen tar på seg kostnadene med å systematisere den kunnskapen som eksisterer i en kunnskapsdatabase.

– Leger på kurs bidrar bare til å holde liv i norske hoteller og seg selv med selskap. Kunnskapen de får med seg er minimal. Vi må fornye tenkningen om hva faglig oppdatering og meningsfull etter- og videreutdanning er for noe, sier Bjørndal. (...) Forskningsradet.no (23.11.2001)