Ja, jeg er vel stadig litt overrasket over at jeg skulle havne inn her igjen. Jeg opererte bort kjertelen (hele) i okt 2005 og fra jul var jeg "frisk" på 100 micrgr Levaxin om dagen. Den opplevelsen av å å bli "frisk" og komme ut av dvale, koma, sinne osv osv var jo skjønn. Jeg blomstret opp og ble glad og så godt ut. Alle kunne se det. Det har vært en bølge med masse glede i snart vel 7 mnd. Så ville mannen min skilles (hm.. kanskje jeg var for glad). Etter dette har nedturen vært dramatisk. Psykisk selvfølgelig tungt og ikke uventet at det ville som en sorg. Men hva skjer med stoffskifte? Plutselig sover jeg ikke lenger.Jeg har problemer med å sovne om kvelden, våkner på natten, ligger timevis våken. Sulten hele tiden uten og egentlig spise veldig mye. Håret blir tørt, livløst og jeg mister mer enn før. I sommer var jeg svett (mer enn vanlig) og sint. Jeg gråter og gråter. Jeg vet dette er vanskelig å spørre om når jeg er inne i en fase hvor man kan relatere alt til skilsmissen. Alikevel er det som om det har gått opp for meg at denne sykdommen jeg trodde jeg var kvitt , alltid vil være der i en eller annen form. Jeg er så vant til å tenke kjertel= sykdom, men sykdommen er vel der selvom kjertelen er borte? Lurer på om jeg er på vei til å bli hypo. Hvordan vet jeg det utover målingene mine (som ikke viser det)
Ft4: 11 (9-16)
Ft3: 3,8 (3-6)
Tsh: 0,39 (1-3)
Mange spørsmål og håper på svar..