Jeg tenkte på det i dag... Hadde vi sittet med beina i gips, så hadde det kanskje gått an for mange andre å skjønne at de tiltakene de tenker kan ha effekt, ikke virker noe særlig. F.eks; en venninne av meg, hun er av og til veldig energiløs av hypotyreosen. Hun jobber fullt, har to små barn, og får det så vidt til å henge sammen ift at hun har så lite energi. Så da hun ble sykmeldt og nesten ikke orket å stå på beina kom mange av de kommentarene du nevner.. Og i tillegg; du som har så mye egentid må vel kunne få igjen energien fort! Men; hva med et menneske med beina i gips; beina gror jo kanskje ikke fortere om man har mere egentid; og det skjønner jo de fleste. Men hypotyreosen vår er vanskeligere å skjønne, og hvis man ikke er åpen for å finne ut av hva det er, kommer "gode råd og tiltak" som ikke virker...

Det er leit at det er sånn, og ofte orker man jo heller ikke argumentere.. Eller klistrer på seg et vinnende smil som det er beskrevet oppe i tråden.. Ellers syns jeg smgjs forklaring til uvitende folk var god :

Avhengig av om de kjenner til diagnose/sykefravære etc eller ikke sier jeg som regel "Det har ikke vært lett for dette er en sykdom som viker på alle celler i hele kroppen fram til man får funnet at man har den, funnet riktig medisin og medisinen har fått tid til å virke. Det er mange faktorer å balansere som kroppen har gjort selv før. Så det går opp og ned, akkurat nå ser det bra ut."

til deg TheaK