Hvorfor går anti-TPO ned når man tar medisin?

[BeritM]

Hei,

jeg har hatt anti-TPO på over 1300 men fikk i dag vite at de har gått ned til 180 etter fire mnd på Levaxin (gikk kun på L da prøvene ble tatt for noen uker siden).

Ble veldig overrasket over dette fordi det har ligget over 1300 på alle andre prøver.

Hvorfor synker antistoffene? Skjønner ikke helt linken med at de går ned bare fordi det tilført mer stoffskiftehormoner i blodet.

Kan de synke helt til null? Betyr det at kjertelen er frisk?

Mange spm her, takker for svar

[rexxy69]

jeg har hatt anti-TPO på over 1300 men fikk i dag vite at de har gått ned til 180 etter fire mnd på Levaxin (gikk kun på L da prøvene ble tatt for noen uker siden).

For det første er jeg kjempeglad for å høre at dine antistoffer har gått ned!
Vet ikke om noen har den endelige forklaringen på dette men har konsentrert meg mye om antistoffer i det siste og det mest interessante og (logiske) handler om hydrogenperoksyd. Det blir ganske teknisk og jeg kan ikke huske alle kildene da jeg bare har det på notater men har forsøkt å sammenstille det.

Det primære målet med den første behandling av Hashimotos tyreoiditt må være å redusere betennelsen. Som jeg har skrevet om tidligere er de fleste leger lite opptatt av dette. Det finnes imidlertid ganske mye informasjon, forskning, forklaringer og mulige behandlingsmodeller men du finner det ikke ved å søke på antistoffer eller Anti-TPO. Årsakssammenhengene finnes antagelig i immunforsvaret og de biokjemiske prosessene involvert i dette. Kom ganske tilfeldig over dette i forbindelse med at at jeg forsøkte å forstå balansen i immunforsvaret (Th1/Th2 dominans både jeg og Anisa har skrevet om) og er pr. dato kanskje noe av det bedre jeg har funnet så langt.

Kjertelbetennelsen eller høye Anti-TPO verdier skyldes iht. en del ny forskning jeg har lest for høy hydrogenperoksydproduksjon i skjoldkjertelceller som igjen skyldes den stimulerende effekten av hypofysehormonet TSH.

Vanligvis tenker vi på blekemidddel når vi snakker om hydrogenperoksyd. Men hydrogenperoksyd har også en biologisk funksjon. Det er også en av de to viktigste kjemikalier i immunforsvaret og reagerer med hydrokinon for å hindre angrep av uønskede inntrengere som bakterier, virus, sopp osv.

I en interessant studie (riktignok på fisk) publisert i Nature fant forskerne ut at hydrogen peroksyd blir frigitt etter at vev var blitt skadet hos sebrafisk. Dette antas å fungere som et signal til hvite blodceller om å samles på dette området og sette i gang helbredelsesprosessen. Når genene som kreves for å produsere hydrogenperosyd ble deaktivert hos fisken, akkumulerte ikke de hvite blodcellene seg på steder med vevsskade. Fordi fisken er genetisk like mennesker, spekuleres de i om de samme prosessene forekomme hos mennesker. Studien i Natures hypotese konkluderer med av f.eks personer med astma har høyere nivå av hydrogen peroxide i lungene enn friske personer, som kan forklares med at astmatiske personer har et upassende eller ubalansert innhold av hvite blodlegemer i lungene.

Vanligvis Th2 dominante lidelser: Autoimmune sykdommer: Allergi, Astma, Kronisk sinusitt, mange kreftformer, Hepatitt B og C, Ulcerøs colitt, Lupus

Det samme antas å gjelde i andre organer f.eks. Hashimoto

Vanligvis Th1 dominante lidelser: Autoimmune sykdommer som MS, Chrons, Type 1 diabetes, Hashimotos/Graves, Psoriasis, Reumatisme

(Th1/Th2 balanse i immunforsvaret)

Å redusere TSH er således et must, og gjøres medikamentelt ved å støtte skjoldkjertel med tilskudd av tyroxin. I teorien fører dette til at det blir nok skjoldkjertelhormoner i blodbanen som cellene kan benytte. At det er nok skjoldkjertelhormoner tilstede skal gi signaler til hypofysen at den skal redusere TSH-produksjonen og derav redusere hydrogenperoksydproduksjonen i cellene. Det er iht. denne forskning således en feiloppfattning at personen må fortsette på tyroxin resten av livet. Mye avhenger av hvor lenge en person har hatt antistoffene, om man kan klare å stoppe betennelsen (antistoffangrepet) og hvor skadet skjoldkjertel er og om denne ved korrekt balansering av kost og andre elementer kan produsere optimale hormonmengder uten medikamentell støtte.

For å redusere TSH bør man også i tidlig fase unngå jod i størst mulig grad. Jod stimulerer hypofysen til å skille ut mer TSH. Jod er omdiskutert i behandling av stoffskiftesykdommer, men det virker å være enighet om at jod bør unngås om man har antistoffer eller Hashimotos.

En tredje innsats som er nødvendig for å redusere skjoldkjertelbetennelsen er å innta masse antioksidanter. Den beste er glutahtion.
Fra Anisas tråd: Immunitet: Th1/Th2 afbalancering gennem kost og levevis

Glutathion virker som en antioxidant og fjerner toxiner fra celler. Den forøges af alpha lipoinsyre, selen og aminosyrer N-acetyl cystein, L-cystein, og L-glutamin. Proteinkilder af god kvalitet kan levere mange af disse aminosyrer gennem kosten.

Ble litt mer enn du spurte om men for sammenhengens skyld tok jeg det med.
H:-)

[smgj]

Jeg blir så ARG! Dette betyr jo at om man ikke får målt anti-tpo jevnlig så vil man faktisk kunne medisineres fra en midlertidlig stoffkifteubalanse inn i en kronisk situasjon med en uhelbredelig skadet kjertel.

Og selv om t4 fungerer "perfekt" som erstatning så er vel det unødvendig - eller? :evil:

[nora]

Nei, legene prøver ikke å behandle en sviktende skjoldbruskkjertel tidlig, men hvis et legemiddelfirma hadde pushet et dyrt medikament for noe sånt, så hadde de vel gjort det. Markedskreftene styrer her også.
Akkurat nå er det mye mye mer penger å tjene for legemiddelprodusentene på medisiner til å behandle symptomene av ikke-behandlet lavt stoffskifte og antistoffer, slik som antidepressiva, kolesterolsenkende medisiner osv.

[rexxy69]

Jeg blir så ARG!

smgj! Ikke bli ARG, det er det siste du trenger energien din til. Bitterhet og sinne over legestanden som skulle og burde vite er det siste som vil hjelpe deg. Det fører også til økt oksidativt stress som har negativ påvirkning. Vær heller glad vi har forum som dette der vi kan finne informasjon og hjelp til å forstå og snu spiralen.

Dette betyr jo at om man ikke får målt anti-tpo jevnlig så vil man faktisk kunne medisineres fra en midlertidlig stoffkifteubalanse inn i en kronisk situasjon med en uhelbredelig skadet kjertel.

I teorien ja, men de aller fleste er nok ikke i nærheten av å få medikamentell støtte tidlig nok i et antistoffangrep til at det kun nytter å medisinere. Som jeg skriver er det mange andre faktorer som også er involvert. Kanskje Berit som startet denne tråden har kommet tidlig nok igang. Så vidt jeg kan huske fra det jeg har lest har hun kommet "relativt" tidlig til behandling i motsettning til mange der man snakker om år med skyhøy Anti-TPO og latent hypotyreose før behandling med tyroksiner settes igang. (Jeg er selv en av dem)

Mye avhenger av hvor lenge en person har hatt antistoffene, om man kan klare å stoppe betennelsen (antistoffangrepet) og hvor skadet skjoldkjertel er og om denne ved korrekt balansering av kost og andre elementer kan produsere optimale hormonmengder uten medikamentell støtte.

Jeg tror, og erfaringene vi kan lese masse om her på forumet er vel at det for de færreste funker særlig bra kun med tilskudd av tyroksin enten det er antistoffer eller ei. Da hadde ingen av oss møttes her på forumet - dessverre må det nok mere til.
Nora oppsummerer hvorfor på en aldeles utmerket måte.

Nei, legene prøver ikke å behandle en sviktende skjoldbruskkjertel tidlig, men hvis et legemiddelfirma hadde pushet et dyrt medikament for noe sånt, så hadde de vel gjort det. Markedskreftene styrer her også.
Akkurat nå er det mye mye mer penger å tjene for legemiddelprodusentene på medisiner til å behandle symptomene av ikke-behandlet lavt stoffskifte og antistoffer, slik som antidepressiva, kolesterolsenkende medisiner osv.

Siden det ikke pr. dato finnes ett behandlingsregime som er vitenskapelig dokumentert og kan foreskrives raskt og enkelt på legens reseptblokk blir det rett og slett for komplisert for de fleste i behandlerapparatet.
Utdannelse er dessverre ingen garanti for kunnskap og ønske og evne til å lære nytt. Jeg har leger i familien og finner ikke samme "kunnskapstørst" hos dem som hos meg selv(kan selvsagt være en tilfeldighet) som stort sett bruker all min ledige tid på å lære mer, finne sammenhenger og søke å forstå hvordan alt henger sammen i håp om en dag å kunne hjelpe meg selv til å bli frisk. Om noen andre kan ha nytte av min kunnskap og erfaringer er dette en bonus.
H:-)

[smgj]

smgj! Ikke bli ARG, det er det siste du trenger energien din til. Bitterhet og sinne over legestanden som skulle og burde vite er det siste som vil hjelpe deg. Det fører også til økt oksidativt stress som har negativ påvirkning. Vær heller glad vi har forum som dette der vi kan finne informasjon og hjelp til å forstå og snu spiralen.

Vel... jeg må bare innrømme at jeg ikke er klar til å godta at dette er kronisk ennå. Først skal jeg iallfall HA anti-TPOen målt.
(BTW så vil vel den synke i to scenarier - at angrepet mot kjertelen stopper - eller fordi kjertelen er off?)

Og... sålenge man opprettholder flat dose medisin vil man vel heller aldri vite om kjertelen kan overta større ansvar (uten de tilfellene hvor TSH synker mot null og man faktisk tar sjansen på å redusere dosen). Tanken min er at dersom man er syk på en sånn måte at tilbakemeldingssystemet TSH faktisk virker så vil ikke kjertelen engang forsøke å jobbe ved en ikke målbar TSH.

BTW - det er deilig å kunne bli ARG på en rasjonell måte igjen, ikke bare en treårings "hysteriske rase og banke i golvet"-variant.

[BeritM]

Takk for svar!

Kompliserte greier dette.....!

Jeg har fått sjekket opp noen stoffskifteprøver fra 2003 (som jeg ikke ante ble tatt den gang). Hadde TSH på 2,4 og FT4 på 13. Antistoffer ikke målt. Men jeg tror nok desverre at jeg har hatt latent hypoterose en stund før den slo ut i full blomst etter graviditet. Dette blir jo spekulasjoner men jeg synes at jeg har hatt symptomene jeg har nå ganske lenge, men dog i laaaaangt svakere grad.

Jeg spiser jod i multivitamin- drikken min ("from fatigue to fantastic"- samme blanding som Mary Shomon bruker) og prøve ikke spesielt å unngå det ellers heller. Mest fordi jeg blir helt gal om jeg skal passe på det også, oppå alt annet man skal ta hensyn til med denne sykdommen!

Må forresten legge til at noen faktisk fungerer tilnærmet normalt med denne sykdommen (de heldiggrisene...:-) Min far er 65 og jobber fullt ( i en krevende "tenke-jobb") og trener. Ser han er litt småsøvnig innimellom, men jeg tror han faktisk når han sier han har det utmerket på sin 125 mcg Levaxin om dagen.

Sitat Hrstad:


Å redusere TSH er således et must, og gjøres medikamentelt ved å støtte skjoldkjertel med tilskudd av tyroxin. I teorien fører dette til at det blir nok skjoldkjertelhormoner i blodbanen som cellene kan benytte. At det er nok skjoldkjertelhormoner tilstede skal gi signaler til hypofysen at den skal redusere TSH-produksjonen og derav redusere hydrogenperoksydproduksjonen i cellene. Det er iht. denne forskning således en feiloppfattning at personen må fortsette på tyroxin resten av livet. Mye avhenger av hvor lenge en person har hatt antistoffene, om man kan klare å stoppe betennelsen (antistoffangrepet) og hvor skadet skjoldkjertel er og om denne ved korrekt balansering av kost og andre elementer kan produsere optimale hormonmengder uten medikamentell støtte.


En venninne av meg gikk på Levaxin i ti år via sin fastlege. En nederlandsk venninne tipset henne om at i Nederland så var det vanlig at man lot kroppen forsøke å ordne opp selv etter en stund. Ba så om henvisning til endo (Vanberg i Sandvika). Endo ble "sjokkert" over at hun hadde gått så lenge på Levaxin. Han sa at det nyeste innen behandling nå er at man forsøke å gå av medisiner for å la kroppen ordne opp selv. Og det har søren meg virket for henne!! Vært frisk og rask i to år uten medisiner nå. Men jeg vet ikke om hun har antistoffer, skal spørre om det.

[Hansen]

Jo - det er mange baller i lufta her.....
Det er noen som blir feilmedisinert - noen som har lite stoffskiftehormoner i blodet og som blir satt på stoffskiftehormoner av den grunn.
Disse tillfellene kan jo ha sin årsak i andre forhold som feks lav D-vitamin.
Og det er jo ikke så lett å ta fra noen "medisin" som virker.
Slike tilfeller har bare ikke blitt utredet skikkelig - ikke blitt vurdert opp mot andre årsaker.

Det er blant de få tilfellene som ikke har antistoffer man finner disse.
Det er jo også sentrale tilfeller og flere som jo må ha behandling her, og "ordne opp selv" er vel et noe useriøst utsagn.
Kroppen kan jo ikke det hvis den ikke er istand til det.....

[smgj]

Det er blant de få tilfellene som ikke har antistoffer man finner disse.
Det er jo også sentrale tilfeller og flere som jo må ha behandling her, og "ordne opp selv" er vel et noe useriøst utsagn.
Kroppen kan jo ikke det hvis den ikke er istand til det.....

Det er jo det som er problemet - vi er MANGE ulike varianter av et problem som gir seg målbart utslag i stoffskiftet. Årsakene til utslaget kan være så uendelig mange.

Det blir da feil å skjære alle over samme kam: livslangt hormontilskudd. Det er like ille at de som må ha det ikke får det, som at de som kun trenger det for en periode blir satt i samme sekk.

Et spørsmål til - sånn som jeg har forstått det så kan man ha antistoffer og betennelsen stoppes før fullstendig ødeleggelse av kjertelfunksjonen? I de tilfeller det kan tenkes at kjertelen har en tilstrekkelig stor retfuksjon til at man kan opprettholde et godt liv uten tilførsel av hormoner mener jeg dette må være å foretrekke. Men da må man følges opp mer enn det som skjer de fleste i dag.

Fortsatt at jeg har forstått mekanismene riktig, da. Og ja, jeg er klar over at jeg har subjektiv interesse i at det skal være sånn. ;)

[Hansen]

Jo, ens eget ståsted er jo kjent for å ha en viss innvirkning
Og jeg er nok heller ikke noe unntak !

Jo, det finnes mange eksempler på at man måler store mengder anti-TPO som forsvinner og ingen skade er skjedd.
Det er oftest i fødsels-situasjoner dette skjer - og i noen akutte tilfeller.

Det er ikke fordi man har funnet midler som kan kurere kjertelbetennelse - det skjer av seg selv - og man vet ikke hvorfor.

Selv har jeg jo aldri fått påvist antistoffer - det faktum driver jo en viss egeninteresse i spørsmålet om jeg ble feilbehandlet i sin tid.
Og eventuelt om en slik langvarig feilbehandling med store doser Levaxin kan knekke kjertlen. Jeg får jo ikke liv i den - har hatt TSH på 160.
Jeg har lest eksempler på kjertler som har våknet til liv etter 28år på Levaxin, men jeg regner ikke med at mitt tilfelle er et slikt eksempel.
Regner med at eksemplet er for festtaler siden jeg klarte å finne det.....