Fryse, selv om man har sykdommen under kontroll?

[Tilte]

I går fikk jeg sprørsmål om hvor gammel mannen min er, jeg husket det ikke så jeg bare svarte noe jeg trodde var i nærheten, bommet med 2 år Noen ganger husker jeg ikke min egen alder en gang, må regne ut fra fødselsåret, men noen ganger bommer jeg på hvilke år vi er i nå også, da blir det jo feil uansett

[Ida]

Jeg vet at et stivt ansiktsuttrykk ofte er forbundet med hypothyreose. Men hva slags stivhet er det snakk om? Jeg har et veldig livløst ansiktsuttykk og synes det er et "strev" å smile og heve øyenbrynene osv. Synes det er skikkelig plagsomt fordi jeg ser så fjern ut, og øynene mine ser veldig fjerne ut også. Når jeg går ut i butikken/kjøpesenter føler jeg meg helt "død" i ansiktet og folk ser faktisk på meg med et rart uttrykk Ekspeditrisene sier sjelden hei til meg også Er det sykdommen eller er det bare "meg"? Jeg har vært slik i en lang periode (et par år), og er ikke deprimert eller noen ting. I tillegg er jeg en normal jente med normalt utseende, dvs. jeg har ingen rare deformiteter i ansiktet. Jeg synes dette er veldig flaut, og det blir ikke bedre av at jeg er så blek!

Hva kan det være?
Hilsen Ida

[kira]

Oj.. ja jeg kjenner meg veldig godt igjen... blek og stiv i ansiktet.

For noen uker siden hadde jeg en veldig god dag og da kjente jeg at jeg kommuniserte med både ekspeditører og kjentfolk jeg møtte, og at jeg smilte uten anstrengelse. Det var en fantastisk god følelse. Kan smile ellers også, men det kjennes litt "tungt" ut og etter en stund er jeg helt utslitt og søker dekning et sted jeg kan la "maska falle", og når jeg da ser meg i speilet ser jeg kjempesur ut :( - uten at jeg egentlig er det...
Har tidligere vært veldig sosial og smilende (var bl.a. med i en revygruppe) så jeg føler på en måte at jeg i alle fall utad har forandret personligheten.
Og som deg Ida føler jeg at de ser rart på meg.
En dag det var lang kø på apoteket og jeg hadde en smertefull dag, vandret jeg med kølappen inn i en tilstøtende butikk for titte litt mens jeg ventet. Ekspeditørene der prøvde flere ganger å få kontakt med meg, men jeg sa at jeg bare ville titte litt. Etter en stund stod det to av de ved siden av meg og lurte ennå en gang på om de kunne hjelpe meg med noe. Da jeg så blikkene de sendte til hverandre klarte jeg ikke annet enn å bare si nei takk og forlate butikken med visshet om at jeg må ta mot til meg for å gå inn i den butikken en annen gang.

Om dette skyldes hypoen eller en event. ME vet jeg ikke, men jeg føler det har lite med psyken å gjøre. Alt er bare bomull i hodet... - hypotåke kanskje ?

[baremei]

Jeg følte at når jeg var ordentlig hypo mistet jeg både mimikken og glimtet i øyet, selv når humøret var bra.

Med rett behandling blir det borte av seg selv, og folk smiler og hilser og sier jeg ser såå godt ut.

[nosy]

Ã… - dette hørtes veldig kjent ut!! Noe av det første jeg merket da jeg fikk hypo var at jeg følte at pannen ble "tung og datt nedover" i fjeset, mimikken forsvant (er en blid jente til vanlig) og det ble vanskelig å smile. Rare greier - og det innvirker jo på humør og psyke! Nå har jeg tatt medisiner (levaxin) i fire år og er stort sett bra. I dårlige perioder kan det komme litt tilbake. Sjekk at du får nok medisin - og lykke til!

[Ida]

Jeg var hos legen min på kontroll i dag og spurte om sykdommen og gravididtet. Legen fortalte at ved vedvarende høy Anti-TPO og hyper/hypothyreose over lang tid kan føre til sterilitet hos enkelte. Jeg har hatt høy Anti-TPO i syv år og har hatt hyperthyreose i tillegg til hypo'en. Allikevel sa hun at det selvsagt ikke betyr at jeg blir steril, men man kan. Det jeg lurer på er om noen av dere har erfaringer med dette? Hvordan var det for dere å bli gravide? Jeg er bare 21 år og litt bekymret for fremtiden! :(

Hilsen meg[/i]

[nora]

Ikke bekymre deg, mange har fått flere frske barn og etterpå skjønt at de var hypo lenge...
Det fins antstoffer mot eggstokkene også, og da kan man få en prednisolon-kur for å få dem ned. Ihvertfall i amerika. Tror ike de tester for det her.

[baremei]

Så lenge du får riktig behandling for hypoen burde det slett ikke være noe problem med noe.

Følg med på blodprøvene dine selv, sørg for alltid å få en kopi av svarene og sett deg inn i hva de betyr.
Og når du blir gravid skal du vite at det er vanlig å måtte øke dosen med ca 50% i løpet av svangerskapet, og umiddelbart etter fødselen redusere med ca 1/3.
Det var slik det ble gjort med meg, og jeg fikk tett oppfølging underveis og etterpå, med blodprøver hver 4-6 uke.

At jeg aldri ble helt bra før jeg fikk Armour er en annen og lengre historie. Fungerer du bra på Levaxin skal det altså gå greit.

[Ida]

Hei!

Jeg har hatt hypothyreose (og Hashimotos) i ca fem år og i 2009 har jeg slitt enormt med diverse tilbakevendende symptomer. Før det har jeg følt meg helt frisk mens jeg har gått på Levaxin.

MEN - hovedproblemet mitt i 2009 er at jeg har hatt så mye hjertebank. Jeg kjenner det hele dagen, i hele kroppen fra topp til tå. Jeg kjenner pulsen i tærne og helt opp til hodebunnen, for ikke å snakke om i selve hjertet. Det er så utrolig plagsomt og jeg får aldri slappet av! Føler at jeg blir gal! :(

Tror dere det er noe rart med blodprøvene mine? Jeg økte til 125 ug for ca ti dager siden og begynte omtrent samtidig med p-pillen Cerazette (inneholder ikke østrogen tror jeg). Ellers tar jeg d-vitaminer, multivitaminer, b-vitamin, jern og tran hver dag, spiser sunt, trener og står i. Jeg er 25 år.

Blodverdiene mine fra 06.2009:
TSH 0.34
FT4 14
FT3 4.6
A-TPO 319

Verdiene fra 11.2009:
TSH 0.74
FT4 13
FT3 4.6

Er det noen der ute som kan hjelpe meg vil jeg bli veldig glad! Det hjelper ikke å mase på legen, for jeg var der for to uker siden og beskrev akkurat det jeg beskrev nå. Hun økte dosen min fra 100 til 125 ug. Nye prøver skal tas om ca to uker.

Jeg er virkelig helt forvilet, orker snart ikke mer!

Hilsen Ida

[Hansen]

Høres ikke bra ut det du skriver Ida.
Rart at så mange leger tror deres oppgave er å kurere blodprøver og ikke pasienten ?

Hjertebank kan jo ha mange årsaker.
Det er ikke stoffskiftet direkte som styrer med dette, men det er med å legge grunnlaget for alt, og dermed også binyrebarkens funksjonsdyktighet.

For å få flere opplysninger om situasjonen burde du nok ta flere blodprøver rundt dette, bla. adrenalin og kortisol, men også kalium og andre.
Går ut fra at legen vet dette, så bare spør.

Så er ikke hjertebank farlig hvis man ikke har noen kjent hjertelidelse da.
Men til liten trøst.......