24.02.2009: Påbegynt dagbok

[Vigdis]

24.02.2009: Påbegynt dagbok

Høst og vinter 2007-08 meget sterke angstattakk uten tilsynelatende grunner. Kunne gå over dager. Våknet med angst. Kan ikke huske at jeg har hatt slik angst siden 98.

Kalde føtter, hender. Fryser lett.

Fordøyelsesproblemene er større enn noensinne (hatt problemer med magen siden jeg var 20 år). Problemer med å komme på do, til tross for store mengder fiber. Føler meg som et gassverk. Med en gang jeg åpner munnen og spiser, dannes det gass.

Sløv og initiativløs på kvelden. All energi er borte etter ca kl 17.

Ukonsentrert, glemsk. Må spørre om igjen. Glemmer hva andre sier. Føler meg senil og dum.

Våren og sommeren 2008. Mindre angst.

Høsten 2008. Angstnivået øker igjen. Våkner med angst. Går i kognitiv terapi.

Januar 2009. Beslutter meg for a slutte med østrogentilskudd som jeg har brukt i 1 1/2 år. Går ned på Levaxin på grunn av forhøyede verdier, i følge lege S. Før: 150 mg 6/7 dager 100 mg 1/7 dager. Nå: 150 mg 4/7 dager 100 mg 3/7 dager.
Noen dager senere: Angsten forsvinner!
Var det østrogen?
Pakningsvedlegg østrogen nevner angst som en av mange bivirkninger. Verken gynekolog eller fastlege støtter meg i teorien. Har jeg et psykisk stempel som umuliggjør en slik slutning?

Begynner med D3-vitamin, 50-60 mg hver dag. Etter noen uker, tror jeg at jeg føler meg litt mer energisk, men er ikke helt sikker.

Forsøker å legge om kosten. Spiser mye havregrøt og selolje i håp om å roe magen. Kutter nesten helt ut brød. Hjelper litt, men havregrøt er ikke akkurat gourmetmat. Mye gass forsatt.

Fortsatt iskald hender og føtter, tiltross for ullsokker, ulltrøyer mm.

Legetime i februar. Legen min kjenner ikke til Armour. Han er skeptisk. Gir henvisning til endokrinolog, ber meg om å ikke handle på egen hånd.
Jeg føler meg desperat, jeg vil bli bedre. Jeg velger å handle på egen hånd, og har bestilt Thyroid Armour.

27.02
Trent og gått mye i dag. Bang, plutselig er jeg kraftløs! Sånn har jeg IKKE hatt det før.
Helt slått ut, aller mest kvelden. Nå er kl 22, jeg føler at jeg nesten ikke klarer å skrive dette. Har bare lyst til å grine, av slitenhet. Jeg er ikke deprimert. Føler at jeg ikke har energi. Jeg tror jeg kommer til å trappe opp dosen fra i morgen.

Vært på skolerevy, fikk nesten ikke med meg noe. Ville sove, legge meg ned. Tenkte at nå ramler jeg av stolen, besvimer. Føler jeg er på siden av meg selv.
Jeg tror det var galt av legen å la meg gå ned i thyroxindose da jeg fortalte ham at jeg hade sluttet med østrogen. Så vidt jeg forstår påvirker østrogen thyroxin slik at det er feil å gå ned i thyroxin når jeg avslutter øtrogen.

28.02
Skjelver på hendene. Trøtt selv etter en lang natts søvn. Antar at det jeg merker er for lav dose. Valgte å øke 50 mikrog ut på dagen. Går bare og venter på Armour og håper på fremskritt, energi, konsentrasjon. Orker nesten ikke prate. Smerter i fingerledd siste uka, hovne.

02.03
Kl er 12 på dagen, har spist lunch. Skjelven i kroppen. Trøtt tiltross for at jeg har sovet som en stein i natt. Problemer med konsentrasjon. Svimmel.

Merker at jeg klarer ikke holde tråden lenge når jeg jobber. Lange pauer hele tiden. Tror snart jeg pauser mer enn jeg jobber. Blir sliten av ingenting. merkbart dåligere siste uka.

03.03
Lege S mener det er virus. Jeg lurer på om jeg er undermedisninert på thyroxin. Er nå tilbake på dosen fra jul 150 6/7 dager 100 1/7 dager. Sluttet med Tolvon. Litt hetetokter, men det går greit.

06.03 Forferdelig trøtt, svimmel og sløv hele uka. Føler meg ikke sjuk. Bare helt uttafor. fryser og fryser. temperaturmåleren er ikke god!
Armour har kommet i dag, begynner i morgen. Prøver å huske å ta temperaturen

07 - 08.03 Valgte å starte rett på Armour 1 grain, kuttet ut levaxin. Sovet godt, varm hender og føtter
09.03 1 1/2 grain Sovet dårlig, fryser, kald

10.03 Sovet dårlig. Hjernen og kroppen går på lavgir, orker nesten ingenting. Mye mer hetetokter nå, er det overgangsalder eller Armour som slår inn? Vurderer å slutte med antidepressiva nå. Anbefales å bruke 2-3 måneder på det. Særlig når en har brukt det lenge. Lege S sier jo at jeg ikke skal gjøre flere ting samtidig. Jeg er usikker. Begynte nedtrapping av Cipralex i kveld, nå 1 tablett. Tok 1 tablett Tolvon for å få en god natts søvn.

11.03 Sovet godt. Mer energi i dag, mer konsentrert og føler meg glad. Er det Armour som gjør seg gjeldende, eller søvnen jeg fikk i natt? Mindre hetetokter. Mindre frossen
12.03 Vært endel våken på morgensida. Mer energi. Passe varm! Tror jeg har mistet vann i kroppen, buksene slarker mer, og knoklene i ankelen er TYDELIGE! Hurra! Kjenner LYST til å gjøre ting, det er godt, så godt!

14.03 Problem med å våkne for tidlig. Hodet fullt av tanker, men det er tross alt gode tanker, om lyst, men får ikke sove. Økt Armour til 2 grain i dag

15.03 Sovet bedre

19.03 1 Tolvon i går, strever med å sove etter at ryggen fikk en vridning mandag.
Litt frossen innimellom, men mest varm og opplagt

22.03 Svimmelhet er tilbake på kvelden, konsentrasjonsproblemer og surr i hjernevindinger. Økte fra 2 grain til 2 1/4 grain. Ble gira av å ta 1/4 grain to timer før leggetid.

23.03 Bør vurdere å dele opp dosen i to eller tre porsjoner for å få maks resultat av dagen. og la tabletten ligge under tunga og løse seg opp. Gått opp til 2 1/2 grain daglig. 2 grain morgen, 1/2 grain ettermiddag.

03 Fortsatt surrete i hodet. Kald innimellom. Det kan hende jeg burde tatt en liten dose Levaxin nå i starten, og ikke hoppet rett fra det ene til det andre. Valgte å ta 25 mikrogr. Levaxin. Vet ikke om det var lurt eller dumt. men nå er det gjort. Delte opp dosen og tok to doser i dag, tidlig morgen og kl 11 (kuttet ut levaxin etter to dager)

Mye smerter i ryggen fra 16.03, kontinuerlig og ikke bedre. Forstrakk noe? Håper det ikke er prolaps, problemer med å gå ordentlig. ta på sokker helt umulig... Lege neste uke.

02.04 Muskler, ikke prolaps. Voltaren i en uke. Var hos lege S i går. Bedre i dag. trent. deilig! neste gang må jeg insistere på å komme til med en gang, idiotisk å gå med sånne smerter i over to uker. Begynne med 3 grain mandag? Tar dosen i to runder, 2 grain morgen og resten kl 14/15. Klokke på mobilen som ringer for å minne meg om dose to.

06.04 Har nå trappet ned antidepressiva til 5 mg Cipralex. Ikke noe problem! Jeg tror ikke jeg kommer til å savne dem når denne måneden har gått og jeg har sluttet helt!

08.04 Brukt 3 grain siden lørdag 04. Jeg tror nok at jeg har gjort alt litt for raskt (mitt navn er utålmodighet). Sliter med å sove nok. Våkner for tidlig og sovner ikke igjen. I dag kjenner jeg at kroppen føles anspent, stramme muskler, kjeve, armer og ben. Det kan være at jeg har kjørt for fort opp. Og hva med binyrene, funker de ordentlig? Tar 2 1/2 i dag. 1 Tolvon for å sove skikkelig.

09.04 Tok 2 1/4 grain i dag. Føles bedre nå på kvelden. Helt surrete i dag. Føltes tungt å skulle gå tur. Orket ikke jobbe som jeg hadde tenkt. Jobbet med rolige stillesittende ting, men følte meg ikke noe særlig tess eller konsentrert. Beina kjentes som stokker i hele dag.

12.04 2 1/2 grain. Ikke brukt Tolvon for å sove. Sover tungt nå for tiden. Når gjorde jeg det sist, helt av meg selv? det må være mange år siden! jeg har jo slitt med søvnprobleme rde siste 25 årene, tror jeg! Anspentheten (08.04) og følelsen av beina som stokker har gitt seg. Symptomer nå: sløv, trøtt, ukonsentrert, susing/lyd i øre av og til, skjelver på hendene, fort sliten, rask følelse av at det er nok, at jeg ikke orker mer, av og til svimmel. Men likevel har jeg kappet og saget greiner i dag, mør og sliten i armene. Hardtrening, deilig! Det er tydelig at denne overgangen fra Levaxin til Armour tar tid. Jeg må smøre meg med tålmodighet. Ikke lett for en som ikke eier tålmodighet!

[Anne H H]

Hej Vigdis
Har læst din dagbog og kan genkende mig selv i din historie. Jeg har også døjet/døjer med angst og maveproblemer. Efter jeg fik fjernet min kirtel fik jeg forstoppelse i stedet, men den seneste uge, efter jeg er begyndt på T3, er jeg begyndt at få luft i maven igen.
Jeg er derfor nysgerrig efter at vide, om dine symptomer på angst, samt dine maveproblemer forsvandt efter du begyndte på Thyroid?
Mange hilsener
Anne H H

[Vigdis]

Hei Anne!

Psyke:
Angsten har ikke vært her siden før jeg startet med thyroid. Heller ikke depresjon. Jeg har en PTSD (posttraumatiskstressyndrom) som et bakteppe fra barndommen, den bør naturligvis ikke glemmes når slikt som dette skal snakkes om, for å få et helhetlig bilde. Ut fra hvordan jeg har det nå tror jeg ikke verken angsten eller depresjonen påvirker livet mitt lengre (hadde jeg kommet i en en ny traumatisk situasjon så hadde den kanskje gjort seg litt gjeldende, det vet jeg ikke).

Angsten og depresjonen kom etter at jeg hadde fått hypotyreose, men ikke medisiner. Så gikk jeg underbehandlet i 14-15 år, kroppen min klarte ikke å konvertere T4 til T3 i nevneverdig grad, om den klarte det i det hele tatt? Så jeg tror at mange av de psykiske plagene jeg hadde disse årene bunnet i at jeg levde under uvitenhetens tyrrani i helsevesenet. Så for meg virker det veldig klart at den psykiske tilstanden jeg levde i handlet om en ufullstendig hormonell behandling. Jeg har i den senere tid lest endel forskning om at barn som opplever traumer får lav kortisol. En jeg kjenner som er forstermor fortalte hun hadde vært på foredrag med en norsk lege om det samme temaet. Så jeg har sannsynligvis levd med lav kortisol og lave tyroksinnivåer i åresvis. Det er det jeg forsøker å reparere nå!

Ut fra det jeg leser her og andre steder ser det jo ut til at mange med ufullstendig medisinering eller subklinisk, ubehandlet stoffskifte, får problemer med psyken. Og det sørgelige er jo at leger da putter dette i sekken psykiatri og ikke er mer nysgjerrige og ser at psykologi også hører hjemme i hormonenes verden. Så blir vi gående på masse medisiner eller terapier som ikke hjelper oss så veldig mye fremover.

Så jeg vil vel betegne medg som et lykkelig menneske. Det høres kanskje ut som en floskel. Men jeg har det veldig bra! Selvsagt er jeg ikke fullstendig bra. Jeg har fortsatt lav kortisol og lav DHEA, og det påvirker eneginivået mitt fortsatt, og vil sikkert gjøre det en stund til. Men jeg klatrer hele tiden oppover, og orker mer og mer. Og jeg tror mange som har vært på bunnen kan kjenne det samme som jeg kjenner, en utrolig takknemlighet for det enkle livet som utfolder seg rundt meg, og det å orke å delta i det. I høst var jeg så syk av binyrene at jeg knapt klarte å lage middag, og det var mitt eneste mål den tiden. Jeg lå og håpet at jeg på sommeren skulle orke å holde på i hagen, og det gjør jeg nå. Kroppene våre har en utrolig evne til å bygge seg opp igjen. Jeg føler rett og slett at jeg har vært veldig heldig.

Mage:
Jeg synes magen er mye bedre nå. Som rexxy69 skrev ett sted, så kan også kortison påvirke magen. Så hva av alt jeg gjør er bra? Jeg vet ikke! Jeg spiser ikke gluten lengre. De siste månedene har jeg også kuttet ut melkeprodukter, fordi jeg har en lav allergisk reaksjon på kasein, et av melkeproteinene. Det sies jo at mange med Hashimoto har problemer med gluten. Jeg spiser ikke ren lavkarbodiett, men har byttet ut brødet med: grov ris, quinoa, bokhvete, amarant, hjemmelagde havrekjeks, hjemmelagde små glutenfrie rundstykker med nevnte produkter i (pluss linfrø/hørfrø på dansk? som har en god fettsyre i seg). Jeg spiser mer fett enn før, helt bevisst. og mer salt. Masse grønnsaker hver dag. Opptil seks egg om dagen. Fisk og kjøtt.

Var dette svaret til noen hjelp for deg Anne?

[Anne H H]

Hej Vigdis
Mange tak for dit svar!
Uden at skulle gå dybere ind i det, er min familie (jeg) også præget af/offer for PTSD. Det taler vi ofte om, men desværre er skaden sket. Min morfar var modstandsmand, blev fanget af Gestapo, kom i KZ-lejr og herefter var familiens følelsesliv ødelagt i generationer. Min mor var den ældste datter, og også hende det ramte hårdest (diagnose manio-depressiv) og jeg er jo hendes datter - så...
Min søn på 21 år, ser dog udtil at være sluppet for alle familiens problemer - indtil videre, i hvert fald.
Set i bakspejlet fik jeg mine første symptomer i 10 - 12 års alderen, det var også der jeg fik astma, så det passer måske meget godt?
Siden 1997 har jeg haft højt stofskifte, men det var først efter at jeg blev opereret, at jeg fik symptomer (lavt stofskifte) der minder om dem, jeg havde, da jeg var barn: Jeg var træt, havde svært ved at passe skolen, kunne ikke sove om natten, var bange (angst) - kunne gå sukkerkold og blive pludseligt syg, indtil jeg fik akut sukkertilførelse. I mange år troede jeg, at jeg havde sukkersyge, det er der nemlig mange i min familie, der har, men til sidst fandt man ud af, at jeg havde Graves. Det var i forbindelse med skilsmissen fra min søns far, det var en meget hård tid, og den endelige udløser af min sygdom, der indtil da, havde ligget i nogenlunde dvale, selvom jeg godt vidste, at noget var galt, uden at lægerne kunne finde ud af, hvad jeg fejlede.
Jeg er som sagt begyndt på T3, men er dags dato ikke videre optimistisk. Heldigvis har jeg fundet ud af, at der findes læger udenfor det almindelige sundhedssystem i Danmark, der er til at tale med. Så tak for din åbenhed, den giver grund til optimisme, selvom man måske aldrig bliver helt rask.