En fortelling om legene og om meg....

[Lajla]

Kjempeflott

Kom til å tenke på en ting. Disse legene som er spesialister i allmennmedisin hvor mye kan de om stoffskifte problemer som vi har. Min lege tror jeg er spesialist og hun kan ikke mye i alle fall. De får ekstra betalt på legevakten også. (spesialistene i allmennmedisin altså)

Hei cathrin

Vanlige allmennpraktiserende leger kan lite om stoffskifte/hormonproblemer og sender pasientene videre til spesialist/endokrinologer og hva skjer da??
Du blir i den hormongjørma du er, for har skjønt etterhvert at de ser helst at de ikke blir plaget.
Hvorfor er det så mye bedre i utlandet?
Er det fordi spesialistene der sammenfatter symtomer OG blodprøvesvar??
Og Norge som skryter at vi har det beste helsetilbudet i verden.....
æ ler mæ ihjel!!

Lajla

[des65]

Jeg har også vært hos endokrinolog i Tromsø, og de er faktisk ubrukelige! Den første dama sa at plagene mine ikke kom fra mitt lave stoffskifte, og der har jeg jo det meste av symptomene.... Ba ved neste kontroll om å få en annen lege, og jeg må si han var ikke mye bedre. Mente også at plagene mine kom nok ikke av stoffskiftet, men tok no iallefall en masse nye blodprøver. Så lenge man har fine verdier under behandling, så har man ikke plager, har du hørt sånn!!!
Nei nå går jeg bare hos fastlegen min, som heldigvis hører på meg, selv om han ikke kan gjøre så mye for meg mere.

[hanne]

Endoen i Tromsø hilste på meg, og sa dermed at det her med stoffskifte, det kan vi her i tromsø , for hit kommer det pasienter fra ...vil huske det var Trondheim ...hun sa. Uansett meget arrogant uten at hu brydde seg om meg som pasient.
æ hadde en A4- ark med plager og den giddet hu ikke å sepå engang, æ fikk nu sagt at den skulle legges ved journalen min. Nei, det var virkelig bortkasta energi !!! Og det har man ju ikke for mye av!

[stina21]

e så godt å hør at d e fleir ein mæ som mene at legan i tromsø e udugeli inn dette område..
Men det e jo for jævli at det skal være sånn..
Må jo være noe vi kan gjøre før at vi skal få et tilbud,et bedre tilbud. Vi har tross alt krav på det..

Noen som har noen forslag om kosen vi kan gripe dette fatt?

[Mod]

Har vært en stund ute av forumet av forskjellige årsaker men etter å ha vært å lest mange av innleggene her kjenner jeg at det koker over IGJEN, og det på grunn av alt som legene i dette landet greier å gjøre mot vår pasientgruppe.

Selv har jeg lavt stoffskifte og bruker Armour, den fungerer bedre enn Levaxin... for meg!

Etter feilbehandling og IKKE behandling i mange år greide legen min (hadde fått ny lege) å finne ut at stoffskiftet var lavt og hadde vært lavt iallefall i 10 ÅR! Det som skjedde var at jeg gikk ned for full telling og ikke kom opp igjen.....duracellbatterine var tomme...! Skjolbrukskjertelen var overbetent og fungerte ikke og jeg ble satt på tyroxin. Jeg ble jo bedre men måtte jo bare innse at livet måtte leve videre i "slow motion".

Iallefall, helsemessig ble det værre etterhvert, ble svimmel, kvalm, diare.....osv, osv.

Begynte å få blodtrykksfall og problemer med å holde blodtrykket opp så pass at jeg kunne flytte meg fra A til B uten å stupe.
Undertrykket var mellom 55 og 60/65 og overtrykket mellom 90 og 100. Legen mistenkte binyresvikt , og det ut fra symtomer og BLODPRØVESVAR.

Men hva kunne han gjøre, det er jo Endokrinologene i dette landet som bestemmer hva som feiler deg, og sier de at man er frisk, så er det sånn, unasett hva prøvesvar og symtomer sier.

Jeg ble sendt heim fra RiTø med diagnosen overgangsalder (jeg må da ha verdensrekord i det fordi det har vært sånn de siste 10- 15 årene).

Jeg reiste til Balderklinikken i jan 2004, hadde med prøvesvar etc. og fikk diagnosen binyresvikt og medisin (hydrocortison). Var overlykkelig for endelig å ha få svar på alle mine plager, ble jo så bra at jeg begynte i full jobb igjen. Men desverre var jeg for optimistisk, kroppen var så utslitt og utbrent at det straffa seg med at blotrykksfallene kom tilbake igjen og blodtrykket ville ikke opp igjen.

Jeg ble søkt til UNN i Tromsø og fikk beskjed om dette med overgangsalder og at jeg var bare slapp. Jeg ble OPPFORDRET til å kutte kortisonen for den trengte jeg da alldeles IKKE!! Jeg spurte da denne ass.legen om hun kunne forklare meg om hvordan jeg ble så mye bedre da jeg begynte med kortison, og tru meg eller ei....hun svarte "hadde jeg brukt kortison hadde jeg også blitt partygirl"!!!!!" Jeg datt nesten av stolen men tenkte mitt og det egner seg ikke på trykk her.

Hun lot det skinne klart igjennom hva hun mente om Balderklinikken hvorpå hun sa at "nå er det nå slik av vi (UNN) og Balderklinikken jobber ikke på samme måte". Jeg følte meg nesten som en idiot fordi jeg hadde vært på Balder. Etter Tromsøturen ble jeg fremdeles ikke bedre, bare verre.

Fastlegen forbarma seg over meg og skrev ut Florinef for det ville øke blodtrykket noe det forøvrig har gjort (Jeg tar en tab. pr dag). Så søkte fastlegen meg til Rikshospitalet for utredning fordi jeg må ha en spesialisterklæring siden jeg har søkt 50 % uførestønad. Fikk blankt avslag fordi Dr.T.S ikke kunne se at jeg utfylte kravene og utredning der. Han kommenterte min diagnose på Balder med at "det var en diagnose han ikke la noe større vekt på".......!!

Jeg kunne skrevet en bok om dette, men har ikke overskudd akkurat nå, men kan nå si at jeg har skrevet til Balder (daglig leder) og jeg har skrevet til Fylkeslegen i Nordland og imøteser svar fra disse forhåpentligvis.

Den følelsen jeg sitter igjen med etter at jeg var på Balderklinikken og fikk hjelp til et videre liv er at DA blir en svartelistet i det off. helsenorge og får ikke hjelp uansett hvor syk du er. og dette er vel ikke noe vi Balder-pasienter kan godta??????

Lajla

Ingenting har endret seg siden du skrev innlegget ditt!