Ang det der er sket i norge idag!!!

[salts]

Mine tanker går til Norge, de døde, de sårede og de pårørende, for denne frygtelige terrorhandling

Jeg har tændt et lys for jer i dette mørke, der har indhyldet jer i dag.

[tcelinet]

helt forferdelig det som har skjedd i dag...... som sveriges utenriksmenister sa : i dag er vi alle normenn

mine tanker til de pårørende

[Nielsigne]

Jeg tilslutter mig.

[Vigdis]

Det er umulig å fatte en slik tragedie

[Rufus]

Uvirkelig dag i Oslo i dag. Uendelig trist og nesten umulig å forstå.

[FruStration]

[Vigdis]

Har psykiaterne for stor makt? Spør Per Egil Hegge. Temaet er selvfølgelig terrormannen fra 22.07. Men han trekker tråder fra sin kones opplevelse av å ikke få diagnose som stoffskiftesyk.

Han sier blant annet

Men hva hvis diagnosen er gal? Man kan vente seg mangt hvis man ikke godtar en spesialistdiagnose. Min kone ble feildiagnostisert i 1985. Hele fagmiljøet, med topptunge professorer, gikk god for den. Jeg insisterte på behandling etter min diagnose. Det hadde den konsekvens at min kone overlevde. Det ble sølvbryllup i stedet for begravelse. Også for fem senere barnebarn har dette vært positivt.

Fagmiljøet hilste med mange ukvemsord. De var inderlige, spesielt bidraget fra en professor som stemplet meg slik: «en annen Goebbels». Jeg har stor tillit til mye av det medisinske fagmiljøet i Norge. Men selv de beste kan ta feil. Særlig stor er feilrisikoen blant de skråsikre.

Jeg er ikke opptatt av å starte en diskusjon om terrormannen, om han er tilregnelig, psykosisk, schizofren eller ikke. Det kan være viktig i møte med leger å ha flere tanker i hodet på en gang selv om vi ikke er medisinsk utdannet. De kan være dyktige på sitt fagfelt. Men de kan også ta feil. Og ingen er allvitende. Heller ikke leger. Selv om noen av dem opptrer som om de var det. Og etter min mening er det som nå skjer med terrormannen og hans diagnose, som mange andre dyktige fagfolk mener ikke holder vann, et skrekkens eksempel på diagnoser på avveier. Samt arroganse. Eller for å si det med Per Egil Hegges ord, skråsikkerhet.

Arne Strand, en annen grand old man innen norsk presse, siterer Hegge i gårsdagens Dagsavisen. Etter å ha henvist til Hegges artikkel ovenfor sier han

Jeg har en tilsvarende erfaring. Min far ble fortalt av legen at han kom til å bli blind på det ene øyet. Det var ikke noe å gjøre med det. Han nektet å godta diagnosen og oppsøkte det vi dag kaller en ekspert på alternativ medisin. Øyet ble helbredet. Til sin dødsdag hadde han et like skarpt syn som en ungdom.

Han sier også at

Rettspsykiater Gabriel Langfeldt ga Knut Hamsun diagnosen varig svekkede sjelsevner under landssvikoppgjøret i 1946. I dag er det alminnelig enighet om at diagnosen var feil. Vi må for all del unngå at det i ettertid blir hetende at den diagnosen rettspsykiaterne ga massemorderen Breivik ikke var riktig.

[Anisa]

Mine tanker går til Norge, de døde, de sårede og de pårørende, for denne frygtelige terrorhandling

Ikke enig med dommen i går. Dommen burde lyde på et bestemt antal år for hvert offer i Oslo og på Utøya.

[salts]

Ikke enig med dommen i går. Dommen burde lyde på et bestemt antal år for hvert offer i Oslo og på Utøya.

Sådan tænkte jeg også først, men med den straf han har fået, der kan han sidde til evig tid.
Altså han kan sidde resten af hans liv...
De første 10 år sker der intet, men så bliver han revuderet hver 5 år.
Og så kan han sidde 10+5+5+5+5+5+5+5+5+5+5 osv...

[Vigdis]

Anisa, jeg tenker det samme. Men de norske lovene lyder på maksimum 21 år. Jeg tror ingen tenkte at noe som er så stort og grusomt kunne hende da disse lovene ble laget. Jeg håper at lovene kan endres for ekstreme tilfeller. Jeg håper jeg slipper å se ansiktet til denne mannen i aviser osv fremover. Dessverre får han lov til å sitte og skrive og publisere tekster. Det må være vondt for dem som ble rammet.