Vanskelig å vise/kjenne følelser

[akas]

Er trist og lei meg i dag. Min kjæreste (som dessverre bor langt unna) har igjen tatt opp at jeg ikke viser (snakker om) følelsene mine. Det et stort problem. Han føler seg utestengt og at han ikke betyr så mye for meg. Det går på forholdet løs. Spesiellt vanskelig ble det av andre private forhold.

Men problemet mitt er jo at jeg ikke er i kontakt med mine egne følelser. Det er vanskelig å kjenne noe i det hele tatt. Jeg har satt håpet til Erfa, men det har gått for kort tid. Vi har pratet om hvordan jeg kjenner meg, men han synes det er feil å "gå inn i seg selv for å få kontakt med følelsene", som han sier. Hva skal jeg gjøre??

[Jeanette Ws.]

Jeg er trist på dine vegne..

Jeg kjenner meg jo veldig igjen, det er vanskelig å kjenne følelsene når man er hypo... I hvertfall blir jeg helt likegyldig, og lever i en verden hvor det er viktigst å overleve liksom.. Jeg må si, etter at jeg nå etterhvert har blitt bedre på erfa, er at det er lettere å kjenne på hva jeg føler, og ihvertfall hvor sterkt jeg føler..

Så er det et annet aspekt også, og det er hvor vant man er på å snakke om følelser og hvilke følelser man føler "det er lov" å snakke om.. Og her trenger man trening og mye anerkjennelse fra de riktige personene i livet for å få til..
Nå vet jeg ikke om dette gjelder deg da..

Hvor mye Erfa står du på nå da? Er det på tide å øke?

Det er i hvertfall viktig å få samboeren din til å forstå hva sykdommen din gjør med deg, og samtidig er det jo et håp om at tingene blir bedre etterhvert? Forklar ham at det forhåpentligvis er bedre tider i vente? Men at du også trenger støtte for å nå dit? Jeg syns det er synd at du ikke får mere støtte når du er langt nede; pass på at du har riktige personer rundt deg også da..

[Blondie]

Støtter Jeanette her. Følelsene er veldig avflatet. Særlig glede, men også sorg. Jeg relaterer meg mye til det dere begge skriver her. Jeg har levd slik hele mitt voksne liv og føler at jeg ikke vet helt hvem jeg er lengre. Har foreløpig ikke hatt så stor effekt av Erfa at jeg merker noe forskjell på akkurat dette, men jeg tror og håper det kommer etterhvert, både for deg og meg. Kanskje bør du se på dosen din, som Jeanette sier? Jeg har ingen gode råd utenom dette.

[akas]

Takk, Jeanette!

Jeg begynte med Erfa for tre uker siden, og tar 125 mg. Litt for tidlig å øke?

Jo, det er nok en trenings-sak også, dette med å snakke om følelser, men det var lettere før, da jeg kjente dem

Når sant skal sies, så har han vært veldig tålmodig, og han har forsøkt følge meg. Min reaksjon har dessverre vært at jeg synes han har lagt seg for mye i. Irritasjon har nok også vært tilstede. (Har begynt med binyre-støtte også). Men i og med at vi bor langt fra hverandre, er jo mye avhengig av en god kommunikasjon, og der brister det for meg nå. Men man kan jo alltid håpe at det blir bedre med Erfaen. Det er liksom det jeg setter min lit til (om det ikke blir for seint).

[Blondie]

Det er ikke for tidlig å øke, med mindre du er veldig sensitiv. Jeg øker med 15 mg (en kvart 60mg tbl) hver 10-12 dag. Bruker nå 210mg og HC. Ser at det samme økningsintervallet er foreslått for andre her inne av lege, så det skulle ikke vær helt feil tror jeg.b

[akas]

Takk for gode ord og omtanke, Anisa
Jeg har lest dette innlegget ditt tidligere, men skal lese det igjen. Han har virkelig forsøkt å forstå, og det vil være veldig vondt om vi ikke finner de rette "kanalene" for å nå hverandre igjen. Og vi må være to om å lete.

Jeg trodde det var for tidlig å øke, Blondie
Hadde tenkt å vente til Levaxinen var ute av kroppen. Et problem er det også at jeg har 125mg tabletter. Men smulene går det vel også å svelge

[Hansen]

Jo, 125mg er litt løsere i fisken enn 60mg er, og 60 er tynnere og tilsammen lettere å dele.
Men du har kun 125 ?
Og tar en slik nå, og vil øke med 1/4 slik annenhver dag ?

Klart det går å ha i seg smulene også. Prøv å skaffe deg en boks med 7 rom i å gjør klar dosering for hele uka om søndagen. Så kan du kanskje dele de med barberblad eller slike papirkniver med tynne blad.
Det er faktisk bedre enn å bruke den ServoMed-deleren som apotekene selger.
Den liksom presser kniven igjennom - det er nok bedre å prøve en skjærende bevegelse med et tynnt skarpt blad.

Det er ok å øke med 125mg pr. uke.

[Blondie]

Jeg trodde det var for tidlig å øke, Blondie
Hadde tenkt å vente til Levaxinen var ute av kroppen. Et problem er det også at jeg har 125mg tabletter. Men smulene går det vel også å svelge

Jeg tenkte veldig lite på å få levaxinen ut av kroppen, den forsvinnr jo ut av kroppen før eller siden tenker jeg. Forholdt meg til hvordan jeg føler meg, og har ingen dårlig erfaring med det. Problemet er jo som du sier i denne tråden at det er ikke lett å vite hvordan man skal føle seg. Så planen er derfor å gjøre som n'Finn sier vente på hyper symptomer også skru litt ned.

Jeg skjønner utfordringen med å dele tabletter. Sitter å knekker denne HC tabletten i masse små biter som jeg tar utover dagen pga kort halvveringstid. Så lenge det heter tablett og ikke depottablett kan vi trygt dele, og spise smuler Kjøp en tablettdeler og forsøk å få den i 8. Om bitene ikke blir helt like så har det liten eller ingen betydning, for du tar jo den andre delen dagen etter. Denne økningen har funket bra for meg fordi den tar hensyn til binyrene også, samtidig med at det ikke går for langsomt.

[Anisa]

Er trist og lei meg i dag. Min kjæreste (som dessverre bor langt unna) har igjen tatt opp at jeg ikke viser (snakker om) følelsene mine. Det et stort problem. Han føler seg utestengt og at han ikke betyr så mye for meg. Det går på forholdet løs. Spesiellt vanskelig ble det av andre private forhold.

Åh nej, søde Akas Ikke også det! Godt nok er det "følelser" som er nøgleordet, men i virkeligheden kan det afspejle noget mere eller andet? Tror jeg. Hvis du kaster et blik på det som jeg skrev sidste år her, og ser om du kan bruge noget af mine tanker? Ikke nødvendigvis til at tilgodese din kæreste (det er du som pt er i nød), men netop mere for at erkende at du er ikke ansvarlig for, hvad et andet menneske stiller af krav - dette menneske, der i kraft af kærligheden, burde udelade at gøre og i stedet for stole på at følelserne er der, selv om kontakten til dem er midlertidigt svækket.

Måske er det hele spørgsmål om at man ikke kan finde hvad man ikke ser efter? I mine øjne er du et hensynsfuldt, kærlighedsfyldt menneske med en smuk sjæl - og alt dette kan (uden mindste besvær) (af)læses af dine "almindelige" indlæg her. Så måske er hans egne følelser ikke tilstrækkelige til at kunne aflæse dine? Måske er det han, som skal arbejde med sig selv, før han stiller krav til dig?

Bare nogle tanker.

[Anisa]

Mitt forhold kom styrket igjennom krisen! Jeg sendte Anisas tanker om "pårørende" til min kjæreste. Det gikk ikke inn med en gang. Situasjonen var ganske fastlåst, men etter at jeg skrev at nå trekker jeg meg ut av forholdet, reagerte han på en helt annen måte, og bad uforbeholdent om unnskyldning og tilgivelse for sine uttalelser og oppførsel!

Jeg tror (efterhånden), at hvis man lader hinanden få lidt tid til at overveje egne tanker og følelser - er chancerne vældig gode, fordi tiden kan også bruges til at mindes "hvad er det egentlig jeg elsker hos ham/hende" og denne erkendelse kan genopbygge broen mellem mennesker, der ellers er på kanten til en konflikt. Specielt med mændene er det noget jeg har lært på den hårde måde (en søn) - aldrig kræve en stillingstagen "her og nu", dvs. med det samme.... Det gør de fleste mænd desperate og får dem til at føle sig under tvang. Det er måske også her, at fordommen om at mænd ikke er gode til at tale følelser er opstået. Mænd er udmærkede til at tale følelser. De skal blot have tid til at reflektere over det først - i modsætning til kvinder, der "lever deres følelser" konstant og kan derfor forholde sig til dem uden forudgående "evaluering".

Takk til støtten, og en spesiell klem til deg, Anisa, for din "link". Jeg tror det var den som førte fram!

Mange klem tilbage, Akas Og rigtig lykke til med det hele.