Ikke deprimert men LIKEGYLDIG

[BeritM]

Hei

tenkte jeg skulle skrive kort om dette i tilfelle noen lurer på hva som feiler de, og kanskje kjenner seg igjen.

Jeg er ikke svært erfaren med lavt stoffskifte. Gikk i underkant av ett år ubehandlet. Følte meg aldri deprimert i denne perioden. Bare dønn likegyldig til alt. Verden kunne gjerne seile sin egen sjø så lenge jeg fikk hvile hvile hvile.

Jeg var negativt innstilt. Mas og bråk med barna. Litt kos innimellom selvsagt, jeg gjorde mitt beste, men jeg gledet meg alltid mest til å få tid for meg selv (fælt men sant). Ble fort irritert på folk. Syntes det var slitsomt når tlf ringte, hadde overhodet ikke lyst å snakke med noen. Pliktoppmøte for å se venner, bare mas og kjas.

Det føltes som jeg svømte på dypt vann og at jeg aldri rakk å legge merke til landskapet og omgivelsene rundt. All energi gikk med til å holde hodet over vannet, og til å svømme rundt i en lettere meningsløs eksistens.

Men jeg følte meg aldri deprimert (rakk kanskje ikke være syk lenge nok (?)). Jeg synes i alle fall det var så rart at jeg ikke var deprimert når livet likevel føltes fullstendig flatt. Merkelig følelse.

Ting har bedret seg på Levaxin. Men jeg ble utålmodig for hodet hang ikke med, og jeg var fremdeles ganske negativ og "dau". Etter å ha prøvd Erfa Thyroid i tre dager merker jeg nesten komisk forskjell. Synes det er kjempehyggelig når tlf ringer og har på eget initiativ vært sosial to av de tre dagene. Ser på barna mine og blir fylt med en etterlengted genuin lykkefølelse som gjør at jeg må smile skjevt.

Hæ? Hva skjer? Så mye forandring på tre dager?? Mulig hele virkningen av Erfa Thyroid vil avta, jeg forventer nesten det verste (for ikke å bli skuffet). Men jeg føler jeg er på rett spor. Puh.

[Hansen]

Det høres jo bra ut da Berit !
Jeg kjenner igjenn den derre at man ikke tør å tro på at bedringen vil vare.
Og - - - kanskje den ikke vil det ? Kankje ikke "hele" bedringen ?
Vel, hva er bedre enn ikkenoe ?

Ville bare si lykke til jeg Berit

[Nielsigne]

Kære Berit
Dit indlæg er ligesom det, du beskriver! Først vidste jeg ikke, om jeg skulle græde - og da jeg havde læst lidt mere, vidste jeg ikke, om jeg skulle grine

Men det blev så til slut en kombination: Et grin med lidt våde øjne ....

Det er jo fantastisk

[HildeM]

Selv om jeg lurer på hva fremtiden vil gi, og er lei meg for alt jeg ikke kan gjøre som jeg kunne gjøre før, vil jeg ikke kalle meg klinisk deprimert. Men jeg føler meg "nummen" som om gode følelser ikke føles så bra som de gjorde før, og det samme med dårlige bare motsatt. Dette blir jo som en likegyldighet, der det før var fjell og daler er det nå mer som et ruglete landskap.

[smgj]

Det der høres ut som en blåkopi av min begynnelse. Jeg kalte det en dypere og dypere tilstand av gledesløshet. Det gikk så langt at jeg gruet meg til å gjøre ting jeg EGENTLIG liker godt.
Jeg har gått i 3-5 år før jeg ENDELIG ble så deprimert av å ikke orke noe (vedvarende gledesløshet er visstnok en mildere variant av depresjon - et forstadium til "jeg orker ikke mer og vil ta mitt eget liv") at jeg ble sjekket for "alt" og nå har fått konstatert lavt stoffskifte.
Nå er jeg lettere euphorisk på grunn av at jeg har fått en diagnose (som ikke innebærer at det er hodet mitt det er noe i veien med...) som - selv om det er en vanskelig sykdom å balansere, iallfall SKAL gå an å dempe ved hjelp av medisinering.
Hvordan veien blir videre? Nei, det vet jeg ikke mer om nå enn før, men jeg vet at alle de rare symptomene har en årsak som man kan kjempe mot.

[Hansen]

Fra tidligere kjenner jeg også igjen situasjonen.
Så kommer det litt an på ordvalg.
Likegyldighet kan jo komme av at man ikke har ork. Dårlig ork var det ordet jeg brukte for å forsøke å forklare situasjonen min. Jeg gikk inngående inn i en forklaring jeg mener burde vekket legene.
Men, nei - forklaringen møtte ingen forståelse. Hadde ingen effekt, og betydde ingen ting for diagnosearbeidet.
Jeg mener legene har fjernet seg betraktlig fra den ed de har avlagt.

[Oppognedform]

Hei Berit

Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Har følt det på samme måten i 5 laaaange år.
Min fastlege ville ikke gi meg Erfa , men økte heller mengden av Levaxin. Dette hjalp litt på energien , men jeg ble enda værre psykisk. Mere nervøs, angst, depresjoner, irritert.
Plutselig hadde jeg for høyt stoffskifte. Blir snart gal av dette.
Men har nå fått henvisning til Aker Sykehus og venter på time der. Har så lyst til å starte med Erfa. Hvem ga deg rekvisisjon med å starte med Erfa ?

Levaxin pga lavt stoffskifte siden 2005, nå også diagnose høyt stoffskifte, total forvirring.....

[Hansen]

Hei Oppognedform.
Klarte å skrive det riktig første gangen, så det har jeg vel gjort før......
Fastlegen din skriver ut alle medisiner. Også ERFA.
ERFA Thyroid er på spesiell resept, men ikke mer spesiell enn at legen har den øverst i skuffen.
Det står "Søknad om registreringsfritak" på den.
Denne må for ERFA's vedkommende sendes inn og godkjennes. (bare tull - alle godkjennes jo)
Apoteket må også sende den inn for godkjenning, men SÅ - endelig, går alt som normalt. Ett år - så er det samma nøden.....

Hvis Aker hadde vært folk, så hadde DE skrevet ut ERFA til deg - da hadde du sluppet å betale for det (altså likestillt med Levaxinbrukere)
Men det vil de ikke - jeg mener ikke til meg iallfall....

Men prøv !
.....ikke hils fra meg da

Diagnose.
Er noe man får som beskriver sykdom eller tilstander.
Thyreoiditt er en sykdomsdiagnose.
Graves er en sykdomsdiagnose.
Hypothyreose er en tilstandsdiagnose.

At blodprøver karakteriseres som høyt (eller lavt) stoffskifte gir ikke grunnlag for diagnose.

[BeritM]

Hei Oppognedform,

forsøk Balderklinikken, der var jeg. Er kun på fjerde dagen med Erfa så har meget begrenset erfaring. Skal fortsette å poste litt innimellom for å rapportere om formen. Dette kan ha nytteverdi for andre tenker jeg. Man får ikke akkurat info fra fastlegen om dette.

Følte at Levaxinen hjalp på energien men ikke på hodet. I de siste dagene har jeg virkelig følt meg som meg selv igjen. Lenge siden jeg har hilst på henne:-)

B:-)