Hvorfor er husarbeidet så "vanskelig"?

[Qa]

Jeg så den andre tråden at det var mange her som slet med husarbeidet, men hvorfor gjør vi det?

Joda, det er det med å være sliten og utmattet og man klarer jo nesten ikke begynne før man må ta pause. Jeg merker jeg er bedre nå, for før kunne jeg klar maks 10 min.

Nå er jeg bedre, men selv om jeg er litt mer fysisk utholdende vet jeg jo ikke hvor jeg skal begynne. Jeg er frustrert av å se rotet og jeg ønsker å gjøre noe med det. Står opp hver dag med gode mål, men det blir jo aldri noe av.

Med barn i huset blir det jo rot, og jeg klarer jo ikke rydde lenger. Jeg sliter med konsentrasjon og hukommelse, så jeg tror vel det er slike funksjoner som gir problemer.

Men et annet eksempel er det å henge opp klesvask. Av og til føles det som en uoverstigelig oppgave. Jeg får ikke lagt meg for jeg må henge opp tøy, og jeg for ikke hengt opp tøy. Når jeg etter mye jobb med meg selv får det til tenker jeg, at dette gikk jo bra, likevel blir det sånn neste gang også.

Opplever dere noe mer enn fysisk slitenhet, som problemer i forhold til husarbeid? Synes jo det er helt tåplig av meg, men jeg kan ikke velge, normalt er jeg en effektivperson som kan stå på.

[Anisa]

Opplever dere noe mer enn fysisk slitenhet, som problemer i forhold til husarbeid?

Det gjorde Sonja i hvert fald... jeg fandt lige et indlæg i en anden tråd fra sidste år:

Ja, og ikke minst har vi den psykiske belastningen som følger med dette å være syk. Som jeg opplevde det; å bli sett på som lat, mens jeg egentlig ikke var det. Det var før jeg visste at jeg var syk. Det meste gikk over styr fordi jeg ikke hadde krefter.

Jeg hadde en hunnkatt som jeg skulle gi p-piller til en gang i uka. Tror du jeg greide det? Resultatet ble kull på kull, det. Jeg endte fort opp med å ha 5 voksne katter og to kattunger samtidig, i en liten leilighet på under 50 kvm, for jeg fikk jo ikke gitt bort alle...

For ikke å snakke om alt søppelet som hopet seg opp! Jeg brukte kutterflis i kassene til kattene, dette kjøpte jeg i store søppelsekker fra trelasten. Jeg brukte de tomme sekkene til å fylle opp med brukt flis, og jeg hadde store ambisjoner om å kjøre til fyllplassen så snart en sekk var full. Gjett om jeg klarte det... Neida! Her hopet det seg opp med sekker, stinkende sekker. De fleste kjenner sikkert til hvordan katte**** lukter, og tenk deg så 10 søppelsekker med det og annet fastere innhold stablet utenfor døra en varm sommerdag...
Først da jeg hadde 10-12 sekker fulle, fikk jeg somlet meg til å kjøre alt på dynga.

Da jeg hadde begynt på thyroxin og endelig begynte å få mer krefter, fikk jeg det for meg at jeg skulle vaske leiligheten. Og da kom jeg til å tenke på at den hadde jeg ikke vasket de 12 årene jeg hadde bodd der...
I alle fall ikke hele.

Hvordan det kunne gå lang, lang tid før jeg orket å ta oppvasken, har jeg nok nevnt mange ganger før. Jeg hadde ikke noen oppvaskmaskin, så jeg måtte vaske opp på gamlemåten. Tegninger av oppvask i Donald-blader er bare blåbær i forhold til stabelen med min ekte oppvask...
Nå har jeg oppvaskmaskin, og det er så mye enklere for meg! Jeg bruker ikke brøkdelen så mye krefter på oppvasken som jeg måtte før, og det er bra for meg.

Jeg tror at alt som kan gjøre hverdagen lettere for oss med lavt stoffskifte, er av det gode.

Og jeg er sikker på, at alle her, måske lidt mere eller lidt mindre, men alle slider med samme problemer. Enten står hovedet af først, eller gør kroppen og det kommer ud på det samme: tingene bliver ikke gjort og samvittigheden bare brænder og brænder.

Jeg har mødt flere mennesker med denne sygdom, som har bestemt sig for aldrig nogensinde planlægge huslige pligter og lade det hele komme an på en tilfældighed, når "ork" tilfældigvis indfinder sig. Ved ikke at planlægge, slipper de for at skulle trækkes med flere nederlag og samvittighedskvaler over at være så "lade".

Jeg er sikker på, at enhver syg af hypothyreose kan nikke genkendende til det som Qa og Sonja skriver om deres "hypothyreose-hverdag". Det kan jeg i hvert fald... Sådan havde jeg det også før i tiden, hvor jeg i årevis ikke kunne selv om jeg gerne ville. I dag er det omvendt: jeg kan godt, men jeg gider ikke og det er jo en helt anden historie, fordi det er nu min beslutning, hvor jeg før i tiden ikke havde noget valg.


(Håber flere gider skrive deres egne beretninger om det vanskelige husarbejde her, da temaet ellers er et tabu folk skammer sig over, og mange plages af det i deres daglige liv.)

[helgemann]

Nå er jeg jo mann, da, og kanskje derfor jeg ikke orker å være huslig...

Men jo, jeg sliter sykt mye, med å holde orden her. Har skrevet om det før.

Jeg må hente krefter hele tiden, og det blir slitsomt etter hvert, og da orker jeg ikke det. Så jeg tar det slik som dere tar det. Nemlig når orken er der.

Men det er jo ikke heldig, og særlig hvis man har allergi, da blir mye nysing. Her om dagen klarte jeg å vaske servanten og toalettet, mer krefter hadde jeg ikke, så resten får være. Men koppene klarer jeg å ta unna! Takk og lov for moderne hjelpemidler!!! Men tidligere samlet jeg alle koppene, fatene, og slikt, i en kjempe stor klesbalje, fordi det var for fult på benken til de....

Jaja, sånn går nå dagene. Lurer på om jeg klarer å dusje meg i morgen tidlig, er vist en uke siden jeg gjorde det...

[Hansen]

Håper du kommer deg helgemann.
Tuneller kan være lange, men det er lys i andre enden.
I det vi driver med, burde man forvente at noen som har sin gode lønn for å vite noe om oss - ville utføre sitt arbeide.

Det er mange vitnesbyrd her om at så er ikke tilfelle - mens vi ligger på bottn å kavar skal vi ha ork til alle tilleggsbyrder også !

Håper du tåler å se på at gulvene dine ikke er helt blanke en stund til - det er greitt om en bor alene da.....

[helgemann]

Håper du kommer deg helgemann.
Tuneller kan være lange, men det er lys i andre enden.
I det vi driver med, burde man forvente at noen som har sin gode lønn for å vite noe om oss - ville utføre sitt arbeide.

Det er mange vitnesbyrd her om at så er ikke tilfelle - mens vi ligger på bottn å kavar skal vi ha ork til alle tilleggsbyrder også !

Håper du tåler å se på at gulvene dine ikke er helt blanke en stund til - det er greitt om en bor alene da.....

Takker for omtanken!

Ingen vits å forvente noe som helst av staten. De tviholder på alt som er sitt. Det var jo lettere før, tror jeg. Da morfar ble enkemann, med mange småbarn rundt seg, søkte han etter hushjelp. Han måtte desverre sette bort to av barna, fordi han ikke hadde kapasitet å ta seg av de to. Men hushjelp fikk han, og jaggu ble hun ikke kjerringa hans og....

Beklager at det ble litt på kanten her...

I dag får man jo ikke hushjelp. Man kan jo annonsere, men man kan jo ikke stole på noen i dag. Og hvem vil vaske en 40 m2 leilighet for en ung mann?? De vil se deg opp i øynene, å le rått!! Så går de.

Men det der med høytryksspyler, som du nevnte n'Finn en gang, hadde vært tingen. Ut med alt, og inn slangen. Da hadde det blitt rent ja!!!!!

Men huff, mange kameler jeg må svelge... Heldigvis er jeg bare sambo med en tante katt, så det går heldigvis greit. Men skjemes jo bestanding når jeg får besøk, enten av mamma og søsknene mine, eller av andre. Jeg pleier å si at jeg er i dårlig form, og at de kan komme en annen dag. Så slipper de å blir fortvilt av min "slørvskap".

Kjøpte meg en 3000 kr støvsuger, så er det jo litt lettere å jage kaninene bort. Men vasken blir nå så-om-så...

[smgj]

Jeg opplevde å sitte i sofaen og stresse med tanken på det som BURDE ha vært gjort... Uten å orke å komme igang. Alle småting var uoverkommelige.

Heldigvis har dette blitt bedre. Men jeg opplever fremdeles at tanken på det som burde ha vært gjort som regel er mer plagsomt enn å faktisk gjøre det. For min del klarte jeg mye gjennom å stykke opp ting. F.eks. Ikke "å vaske klær, sentrifugere og henge opp," men "vaske klær" (om jeg ikke orker resten får mannen gjøre det). Når jeg så hadde fått på vasken og den var ferdig fant jeg ofte også at det faktisk var igjen energi til "sentrifugere". For ikke å glemme neste punkt skrev jeg lister. (VIKTIG å bryte opp i små punkter og å velge å se positivt på det man orket i stedet fo rå se negativt på det som ikke ble orket!) Det var også greit for mannen som ofte måtte fullføre de siste punktene på listene. Og så er det viktig å begrense hvor mange ting man begynner med...