Hei folkens,
min historie er kort fortalt som følger: Graves siden 2004, et helvetes tilbakefall i april, veldig hissig sykdomsaktivitet og ekstremt vanskelig stabilisering, men er omsiiider så smått på bedringens vei.
Går for tiden på 2x2 NeoMz, samt 75 mikrog. Levaxin 5 dager i uka, og 100 mikrog. 2 dager i uka (forsøk på forsiktig økning i dosen, siden jeg har reagert med litt hjertebank etc., regner med den skal enda mer opp etter hvert).

Jeg har alltid vært for tung, og alltid hatt lett for å legge på meg - selv med høyt stoffskifte. Jeg er nok en herlig kombinasjon av alt; arvelig belastet + lat + litt for glad i godis.
I de periodene stoffskiftet har vært virkelig høyt har jeg vel kanhende merket at klærne har blitt bittelitt romsligere uten at jeg har anstrengt meg nevneverdig for det, men har "dessverre" ikke rast ned i vekt slik mange gjør (det er det eneste symptomet jeg ikke har hatt, og må si jeg godt kunne tenkt meg å bytte det ut med f.eks. skjelvingen og varmeintoleransen..!)

Anyway, nå er altså stoffskiftet mitt sakte men sikkert på vei nedover. Sist måling for en uke siden viste fT4 på 16,9, og TSH opp til svimlende 0,5 (stor endring - sist gang var det 0,03). Dermed merker jeg også at jeg legger på meg - klærne strammer mer, jeg mister det lille jeg har hatt av "konturer"; har snart ikke kjevelinje lenger, og føler meg generelt skikkelig, skikkelig godt gammaldags blubbete. Ikke bra.
Endokrinologen på Aker hinter også stadig vekk om at jeg hadde hatt godt av å gå ned litt i vekt, sist var blodtrykket litt høyt også (130/90). Som om jeg ikke er klar over det selv, liksom.

Problemet er at jeg ikke vet min arme råd for å få det til.
Jeg føler allerede at jeg er temmelig bevisst på hva, og hvor mye, jeg spiser - i alle fall så vidt som jeg er i stand til. Formen og energien min tillater IKKE at jeg skal begynne på noen spesiell diett fri for ditt eller datt. Det er flere grunner til dét, at jeg ikke vil la samboeren min "lide" mer enn nødvendig, at jeg generelt sett tror på at man ikke skal ha for mye eller for lite av noe, men først og fremst fordi jeg rett og slett ikke orker å styre så voldsomt med det.
Jeg har fått forbud mot all slags fysisk aktivitet som får opp pulsen noe særlig, mao. får jeg ikke trent så det monner, til tross for at jeg har både ergometersykkel og dansematte til Playstation som jeg liker å bruke (treningsstudio = uaktuelt). Klar over at en spasertur (med hunden? ;) ) er fint og flott, men når man trenger å gå ned kanskje 40 kilo så kunne det være fint med litt mer krutt enn som så.

Derfor lurer jeg på hvilken erfaring dere her inne har med bruk av ymse naturlegemidler i samband med stoffskiftesykdom..?
Jeg er generelt veldig skeptisk til alt som på en eller annen måte kan/skal påvirke forbrenningen, omstendighetene tatt i betraktning. Har hatt spesiell lyst til å prøve noe som heter Bio-T, etter at både min mor og 3 andre (som hun ble tipset av, i sin tid) har hatt gode resultater med det. Ikke noen brå vektnedgang, men en liten "boost" som hjelper over tid.
Men jeg har ikke turt, fordi jeg er redd det skal være galt for meg pga. sykdommen i seg selv, og/eller sammen med medisinene jeg bruker. Har ikke turt å spørre endokrinologen heller, og nå skal jeg ikke tilbake dit før i desember... og jeg begynner å bli utålmodig. Jeg må skjerpe meg NÃ….

Hva som helst av gode tips og "spark bak" tas i mot med umåtelig stor takk.