Hei!

Trenger å lufte noen tanker. Fikk diagnose på lavt stoffskifte for ca 5 år siden, da var jeg 44 år. Har levd et veldig aktivt liv med jobb, unger, hus, trening,venner, turer, fjell og fjord.

Da jeg fikk diagnosen ble jeg lettet, for da avskrev jeg alle symptomene jeg hadde til at det var på grunn av dette. Så skulle jeg bare få noen piller og jeg kunne leve som før og alt skulle bli bra igen, trodde jeg. Dette var piller jeg måtte regne med resten av livet, + på fyll av B12 sprøyter. Ok, tenkte jeg, kan vel ikke være så ille.

Men virkeligheten er en annen, og jeg er visst nødt til å vedkjenne meg at jeg ikke er frisk. Jeg må visst slutte å tro at jeg skal orke alt som før, være med på alt som før, holde samme tempo som før. Jeg må visst også innse at jeg ikke er "lat" men har en sykdom som svinger. jeg må lære meg å ta dagene som de kommer og ikke presse meg til alt for mye. Jobber sammen med damer som er en del eldre enn meg, har ofte dårlig samvittighet for at det virker som orker mer enn meg. Venner orker så mye, holder slikt tempo, jeg føler meg gammel i forhold til dem. Ikke noe godt. Mest av alt må jeg lære meg å ikke ha dårlig samvittighet for dette. Jeg liker ikke å være noen sytepave, så jeg snakker ikke så mye med mine venniner om dette, men jeg har forklart dem hva jeg sliter med. Virker som de glemmer det jeg har fortalt, for de ser uforstående på meg hvis jeg svarer at jeg ikke orker ditt eller datt. Det er ikke deres hverdag, og det er ikke mange som vet så mye om denne sykdommen.

Mannen min, han prøver å være forståelesefull, men det er ikke lett for andre å fatte hva dette er! Ofte er vi ute på tur, men ikke alltid jeg er like sprek og orker å holde tempoet så høyt og da får jeg høre: du må få opp farta og svette litt mer hvis du vil ned i vekt.
Vekta ja, den er ikke lett og hanskes med. Veier 10 kilo for mye, spiser sunt og lite, går turer 3-5 ganger i uka (1-2 timer).

Mat, ja, trodde jeg spiste sunt, men har akkurat nå lest at mat som bl.a broccoli, blomkål, kål, nøtter ikke er bra for oss med stoffskifteproblemer. Har ikke orket å sett meg inn i hvorfor. Spist mye av dette jeg, for det er jo så sunt??? Grovt og mye fiber=forstoppelse. Fint brød =rask stigning av blodsukker som fører til at man spiser mer og legger på seg.

Gir opp å få til riktig kosthold, skal jo tenke på min slitsomme mage, hva som er sundt og ikke sundt og hvordan gå ned i vekt i samme slengen.
Nå skal jeg spise det jeg føler er riktig for meg og gi f... i alle ukeblad-råd.


Kommet i overgansalderen så jeg plages med dette, har begynt på hormoner for dette også.

Sexlivet, hmmmm, hvordan skal man fikse dette?? Hvordan skal man lure frem en strime av lyst?

Jeg har ennå ikke vært sykemeldt en dag pga sykdommen, men sleper meg gjennom tilværelsen ganske mange dager, med en tanke i hodet, hjem til sofaen! Jobber fullt og er på farta 11 timer daglig pga lang reisevei.

Noen som har lest dette og har noen kommentarer til hvordan jeg kan få det bedre?

Hilsen ei som har innsett at hun ikke kan ha dårlig samvittighet fordi hun ikke orker alt lenger, fordi hun er syk!