Blir den ekstra vekta værende?

[Atina]

Hei alle sammen.

Jeg er ny her inne på forumet, registrerte meg idag. Har nettopp fått diagnosen - og lurer jo selvfølgelig på mange ting.

Bør kanskje ta de medisinske resultatene først - sånn at det er lettere for dere å se sammenhengen: Første gang det ble ble målt TSH i blodet mitt var i 2003, i forbindelse med diffuse symptomer - og da var resultatet 2,15. Som jo var ganske så bra. I 2005 følte jeg meg mye mer sliten og trøtt, så nye prøver ble tatt. De viste en TSH på 4,3 og FT4 på 15,0 - som jo var i grenseland men ikke alarmerende. Etter som årene har gått, har symtomene blitt mer og mer fremtredende både fysisk og mentalt, så rett før påske tok de nye blodprøver. Og da ble TSH målt til 12,24 og FT4 9,0.

Jeg har i mange år hatt de fleste symptomene på lavt stoffskifte (bare at jeg ikke visste at det var årsaken, trodde jeg var overarbeidet, "utbrent", begynte å bli "gammel" osv - for det ble merkbart verre etter at jeg fylte 40....). MEN jeg hadde ikke vektøkning - så dermed var jo ikke lavt stoffskifte det som verken jeg eller legen min tenkte på først. Jeg har alltid hatt høy forbrenning, kunne spise hva som helst uten å tenke på vekta.

Dvs. frem til for ca 1/2 år siden, til tross for at jeg bevisst prøvde å leve sunnere, tenkte over hva jeg puttet i munnen osv. Så begynte plutselig vekta å gå oppover. Har lagt på meg 5-6 kilo på 6 måneder - skjønte ikke hvorfor. Nå høres sikkert ikke 6 kilo mye ut, men når du er vant til å alltid ha vært slank så er det faktisk ganske frustrerende når klærne ikke lenger passer, magen er blitt "deigete", i tillegg til at lår og legger på en måte er "blåst opp". dessuten er jo en økning på ca 10 % av kroppsvekten mye på så kort tid eller.....? Jeg trodde jo det var pga alderen, at jeg nå måtte begynne å gjøre en innsats for å holde meg i form, at dette var en naturlig del av det å bli "eldre" (jeg er forresten kvinne, 46 år og i hodet føler jeg meg fortsatt ung selv om kroppen føles ganske så sliten).

Derfor begynte jeg å trene på treningsstudio for 6 uker siden, har vært flink (synes jeg selv, for mange ganger er jeg kjempesliten allerede før jeg begynner) og gått dit 3 ganger i uka - 1 1/2 time hver gang. Og likevel fortsatte vekta oppover. Jeg skjønte ikke hvorfor, tenkte bare at "ting tar tydeligvis tid"......?

Men nå har jeg altså fått diagnosen - Lavt stoffskifte. Som jo forklarer både den plutselige vektøkningen og alle andre små og store hverdagsproblemer. Verste er følelsen av å være utmattet "uten grunn", samt det at jeg aldri blir uthvilt uansett hvor mye jeg sover. For ikke å snakke om humørsvingninger (i perioder er det ikke store bagatellen som skal til før jeg eksploderer), tørr hud med kløe, er blitt tynn i håret, har myke, oppflisete negler, er ofte svimmel og kvalm, hukommelsen svikter i perioder i tillegg til at det av og til kommer helt feile ord ut av munnen en de jeg prøver å si. Energinivået er også lavt omtrent hele tiden - bortsett fra treningen så blir det sofaen og tv-titting mesteparten av kvelden etter å ha vært på jobb hele dagen. Makter ingenting liksom.

Jeg begynte med medisin (Levaxin) igår, skal ta 75 mgr per dag i 2 mndr (bortsett fra 10 første dager der jeg bare tar halvparten). Skal tilbake til legen om 2 mndr for nye blodprøver, for å vurdere effekten av medisinen - og se om den evt. må økes ytterligere.

Dette ble jo et forferdelig langt innlegg, så det er mulig de fleste av dere ikke orker lese alt.... Men en av de tingene jeg lurer på, er om den ekstra vekten jeg har fått de siste månedene vil forsvinne når medisinen begynner å virke? Har jo tenkt å forsette å spise sunnt samt trene regelmessig, men håper jo det etterhvert skal bli litt effekt av det og ikke bare bedre kondisjon.....

Jeg blir kjempeglad hvis noen av dere tar dere tid til å skrive noen ord om deres egen erfaring - alt føles jo så mye bedre når man får kontakt med andre som sliter med samme problemene...

Optimistisk hilsen fra meg

[minnie]

Jeg fikk diagnose i 2006 og begynte på medisiner da. Siden har jeg stadig trappet opp på medisinene mens legen prøvde å trappe meg ned siden TSH var på 0,016. Til slutt fikk jeg lov til å trappe opp til jeg fikk en normal forbrenning, og etter å ha trappet opp med 50 mcg i uken over lang lang tid har vekten plutselig gått nedover og formen oppover
Men ft4 og ft3 verdien gikk nedover etterhvert som jeg trappet opp på medisiner, så noe pussig er det....
Men svaret er NEI! Vekta blir ikke nødvendigvis værende! Men jeg trener mye og spiser aldri over 1000kcal om dagen. (før la jeg på meg av det)
For meg tok det altså 4 år, så vær tålmodig.

[Hansen]

Jeg tror svaret er avhengig av hvor godt kroppen nyttiggjør seg de hormoner den blir påtvunget.......

Og baserer utsagnet på egen opplevelse av skifte fra Levaxin til Armour i 2004.

[Babe]

Da jeg, for snart 4 år siden, fik at vide at jeg havde fået lavt stofskifte og kom i behandling, gik ca. 1 år og så havde jeg tabt mig 8-10kg. helt uden at gøre noget for det....og jeg kan altså spise meget slik, is og kage
Nu, efter eltroxinsagen, er det anderledes. Jeg har taget omkring 8-10 kg. på og de vil bare ikke af igen. Men denne gang virker det også som om jeg har brug for en del mere medicin og jeg er bestemt ikke velmedicineret endnu (ifølge mig selv vel og mærke ;)).

[Hansen]

Og det er nettopp deg selv du skal stole på Tanja !
Ingen andre - uansett dikkedarer og remedjer - kan overprøve din mening om deg selv !

[Atina]

Jeg velger å være optimistisk - selv om jeg har forstått at å finne riktig medisindose er veldig individuelt. Og da mener jeg ikke bare ang. vekta, men ang. alle aspekter ved det å ha lavt stoffskifte. Jeg er jo helt i startgropa, og vet ikke hvordan fortsettelsen blir. Er bare glad for at jeg har en fastlege som synes at stoffskiftesykdommer er interessant og spennende, og har mange pasienter med disse sykdommene. Dermed føler jeg meg trygg på oppfølgingen hos han. For jeg har jo forstått at dette absolutt ikke er vanlig blandt legestanden her i Norge - dessverre....

[Hansen]

Det har du rett i - nok å lese berettninger her....
Også at dosen ikke kan settes til det "legene" kaller optimale biometriske verdier.
I praksis betyr det at målte mengdeverdier av stoffskiftehormoner i blodet skal være det samme enten man er på egenprodusert hormon eller på syntetisk T4.

Min erfaring er iallfall at det funker ikke slik.
Fordi :
Noen syns det er bedre å ha vondt i ryggen enn i hodet.
Eller noen takler det bedre å gå å være litt deppa og vil heller det enn å være alt for hyperaktiv.
Noen dårlige eksempler til tross, håper jeg dere forstår hva jeg mener.
Og jeg setter det veldig på s****en, men det jeg mener er at vi må få bestemme dette selv. (fikk ikke lov å skrive sp issen ?)
Det er i høy grad en personlig greie som vi ikke kan overlate til biometrien.
Dosen vår blir et kompromi mellom en masse personlige greier.

Så mener jeg også at biometrien kan hjelpe oss et meget langt stykke på veien - få litt kjennskap til hvordan dette virker på oss.
Den kan dosere oss til et "statistisk gjennomsnittsmenneske" og treffer dermed meget få av oss - (ikke meg iallfall)
Så derfra må vi ta resten selv.....
Og det er ikke så lett ! Og hvem er jeg ?
Har kanskje gått med for lavt stoffskifte en halv menneskealder, og plutselig skal alt være så forbannet normalt.
Dette tar tid å finne ut av for noen - andre fikser det fortere.

[Anisa]

Hej Atina

Det gælder om, at uanset hvad man gør og gerne vil forsøge sig med, at man ikke glemmer at hypothyreose kan lægge visse begrænsninger på de måder/metoder, der angiveligt gerne skulle fungere for andre.

Til slutt fikk jeg lov til å trappe opp til jeg fikk en normal forbrenning, og etter å ha trappet opp med 50 mcg i uken over lang lang tid har vekten plutselig gått nedover og formen oppover
Men ft4 og ft3 verdien gikk nedover etterhvert som jeg trappet opp på medisiner, så noe pussig er det....
Men svaret er NEI! Vekta blir ikke nødvendigvis værende! Men jeg trener mye og spiser aldri over 1000kcal om dagen. (før la jeg på meg av det)
For meg tok det altså 4 år, så vær tålmodig.

Når Minnie skriver "jeg lov til å trappe opp til jeg fikk en normal forbrenning" og så fortsætter Minnie med at skrive "jeg trener mye og spiser aldri over 1000kcal om dagen", hænger det ikke helt sammen. Når man har normal forbrænding, skal man kunne forbrænde langt mere end kun 1000 kcal om dagen. Forbrænding kan ikke være normal når kalorieindtaget skal holdes under 1000/dag.

1000 kcal om dagen for en voksen, længe nok, vil før eller senere, altid medføre atrofi af skjoldbruskkirtlen og det kan forklare at FT4 og FT3 falder hen ad vejen, trods doseøgning. En lavkaloriediæt er også en "motor" bag omdannelsen af T4 til rT3, dvs. det inaktive T3-hormon, kroppen bruger til at sætte sig selv i "sparemodus" - en mekanisme der i generationer er designet til overlevelse under f.eks. hungersnød.

En del mennesker på lavkaloriediæt kan meddele at de aldrig haft det så godt som efter at de er begyndt tælle kalorier til max. 1000 pr dag. De er ikke klar over, at det er kroppens hormonfeedback der forsøger at råde bod på underforsyningen med energi og andre kirtler kompenserer (med f.eks. cortisol, adrenalin m.m.) på denne tilstand indtil.... "sparemodus" også rammer dem og de også begynder at erstatte de aktive med de inaktive ("reverse") hormoner, hvilket kan føre til et sammenbrud af kroppens energiomsætning, der længe nok vedligeholdt = ikke er reversibel. Det er bl.a. grunden til, at anorektikere, hvis skjoldbruskkirtler er atrofieret "væk" som følge af næringsmangel, har alligevel meget svært ved at tage på i vægt, når denne barriere først er overskredet.

Lavkalorie- og fedtfattig kost er værst tænkelig for thyreoidea-syge. Jeg har skrevet om det bl.a. til Belle i tråden Blir ikke tatt seriøst til tross for at jeg mener blodprøvene skurrer og til Ingvild i tråden Lavt stoffskifte og Grete Roede, og så i min egen tråd Overvægt og Reverse (omvendt) triiodothyronine (rT3) ?.

Jeg har mistet mange nettvenner på (mine) advarsler mod lavkalorie- og fedtfattig kost til stofskiftesyge, og jeg er derfor godt klar over at denne "vinkel" på sagen er meget ømtålelig for mange mennesker.... der har svært ved at acceptere, at i visse tilfælde er viljestyrken alt andet end helsebringende. Godt nok efterlyses ofte videnskabelige beviser på alskens forslag, men når det kommer til stykket, er det "overbevisning" som vinder. Øv.

[Atina]

Kjære Anisa.

Takk for informasjon. For meg er det ikke aktuelt med en lavkalori diett uansett - og 1000 kalorier per dag ville vært for lite - helt sikkert. For hvis jeg ikke spiser nok og regelmessig (dvs. minst hver 4. time) blir jeg fysisk syk - hodepine, kvalme, svimmel.

Har hatt det slik siden jeg var i tenårene - så jeg er veldig oppmerksom på å spise ofte. Jeg spiser vel ganske normalt vil jeg si - men ikke så store porsjoner kanskje. Synes også mat er godt - setter pris på et godt måltid enten det er hjemme eller på restaurant. Men er jeg mett stopper jeg - nok er nok liksom...

Ellers er jo dette sikkert veldig individuelt - det som passer for noen passer ikke nødvendigvis for andre.

Ellers skjønner jeg jo at jeg ikke har så mye å klage over vedr. vekta i forhold til mange andre - jeg blir nok sett på som slank av de som ikke vet hvordan jeg så ut før. Eller iallfall "normal" i kroppsfasongen. Overvekt er det absolutt ikke snakk om - men jeg trives ikke med den vekta jeg har nå.

For noen er sikkert en sånn lavkalori-diett som Minnie beskriver helt grei, men jeg synes det er bra at du belyser at det som er bra for enkelte kan være direkte farlig for andre.

Ønsker deg en fortsatt fin lørdag!

Til alle dere andre vil jeg bare si at jeg synes det er flott at folk kommer med forskjellige erfaringer - jeg lærer mye her inne jeg....! :-)

[minnie]

Jeg er enig i at 1000 om dagen ikke er mye, men det er mye bedre enn det var, og jeg skal derfor trappe opp gradvis videre på medisinene. Ft4 er bare på 12 så den skal nok mere opp. Så jeg er optimistisk til forbedring.

Når det gjelder å spise få kalorier og passe på at ernæringen er optimal, jfr the CR diet, 120 year diet som den også kalles er det bevist ved forskning at på denne dietten er man sunnest og lever lengst, men det er bare de færreste som klarer å holde seg til en slik streng diett.
Det er derfor den heter 120 year diet fordi man forventer å bli 120 år på den.

Men alle må jo finne frem til et matvareutvalg som passer for dem og ikke bli helt fanatiske og tro det finnes bare en riktig vei som passer alle.