TSH - vi trengte ikke verktøyet for 80 år siden så hvorfor trenger vi det nå?

[Elbeth]

TSH brukt for å diagnostiser lavt stoffskifte burde forbys


Thyroideastimulerende hormon (TSH) brukes nesten utelukkende av de fleste konvensjonelle leger for å diagnostisere stoffskiftesykdom, uavhengig av symptomer. Dr. Derry mener TSH-tester burde bli forbudt å bruke slik det gjøres i dag. Noen viktige punkter Dr. Derry påpeker er :

• Symptomer og tegn på kronisk tretthet og fibromyalgi ble beskrevet i litteraturen allerede på 1930-tallet som en måte å avdekke lavt stoffskifte på. Tidlig behandling var avgjørende for lett å gi adekvate doser thyroxin. Men selv da visste klinikere at hvis en pasient gikk for lenge med udiagnostisert lavt stoffskifte, kronisk tretthet og fibromyalgi, ble det vanskeligere å reversere alle tegn og symptomer.
  
  
• Symptomene på lavt stoffskifte,med sine mange og variabele symptomer, kan være relatert til et hvilket som helst organ eller system i kroppen og er delvis avhengi av personens gener.
  
  
• TSH kan manifestere seg lenge etter at symptomene på lavt stoffskifte har oppstått.
  
  
• Folk kan ha lavt stoffskifte med en normal TSH. Realiteten er at det er ingen sammenheng mellom TSH og hvordan folk føler seg. Dr. Anthony Toft har beskrevet dette i thyroidologien til Werner og Ingbar "The Thyroid" fra 1991.
  
  
• Klinikere før i tiden (før TSH) var kloke og meget observante og i stand til å diagnostisere og behandle hypotyreose korrekt uten TSH. Vi trengte det ikke for 80 år siden så hvorfor trenger vi det nå?

Den verste er at TSH ikke avslører diagnose på kronisk tretthet eller fibromyalgi.

http://thyroid.about.com/cs/drdavidderry/a/tshtests.htm

[Anisa]

TSH - vi trengte ikke verktøyet for 80 år siden så hvorfor trenger vi det nå?

Svaret er: metodeskift fra jod-baseret, til TSH-baseret diagnostik af thyreoidea-sygdomme.

Jod-baseret diagnostik og tilpasning af behandlingen var betinget af, at patienterne var behandlet med "naturlig" thyroid.

Da man har indført syntetisk T4-behandling, har det vist sig at det ikke længere var muligt at diagnosticere hypothyreose på den hidtidige måde: jod-baseret. Det fungerede simpelthen ikke længere i forhold til den syntetisk T4-behandling, men det har ikke fået læger til at stille spørgsmålstegn ved den.

I stedet gik medicinalindustrien, assisteret af lægestanden, i gang med at udvikle et andet diagnostisk "værktøj" - ikke så meget til at diagnosticere hypothyreose, men mest for at gøre det syntetiske T4 (overhovedet) brugbart. TSH-testen blev opfundet og takket være denne opfindelse - kunne lægestanden fortsætte med at behandle med syntetisk T4. "The Gold Standard" blev født...

Problemet er bare, at efter "The Gold Standard's" indtog, er det ikke længere hypothyreose som bliver behandlet, men mest blodprøve-tal.

"The Gold Standard" betyder at det er ud fra TSH-resultat besluttes om patienten lider af hypothyreose, eller ikke. Og dette, vel at mærke uanset at patienten udviser flere klassiske symptomer på hypothyreose... Er TSH indenfor det vedtagne "normalområde", bliver disse lægers standardsvar: "dine blodprøver er fine; du har ikke hypothyreose; dine symptomer må stamme fra noget andet; gå hjem og få dig et liv." Det er "The Gold Standard" og denne konsekvenser.

Kort sagt: slaget står fortsat om berettigelsen af den syntetiske behandling, og det er grunden til at lægestanden og medicinal industri "trenger TSH nå", fordi uden TSH-regime har den syntetiske T4-behandling i virkeligheden ingen berettigelse, idet den virker kun halvt, og før eller siden oplever alle et tilbagefald.... For kvinders vedkommende plejer henholdsvis "stressende hverdag", "træthed efter fødslen", overgangsalderen, eller "bare" alderen - få skylden.

For et par år siden spurgte en bruger (Pingvinen): "Når startet man og bruke TSH, FT3 og FT4 til diagnostisering og behandling?" Tråden er på kun 8 indlæg, og giver (mener jeg) flere gode svar på overskriften "TSH - vi trengte ikke verktøyet for 80 år siden så hvorfor trenger vi det nå?" Læs den og bliv... chokeret.

[Uregistrerte]

Hei

En interessant artikkel om problematikken. http://annals.org/article.aspx?artic...052#s1-m151799

De skriver om historien til stoffskiftebehandling:

Dosages were adjusted to resolve symptoms and to normalize the basal metabolic rate and/or serum protein-bound iodine level, but thyrotoxic adverse effects were not uncommon. Two major developments in the 1970s led to a transition in clinical practice: 1) The development
of the serum thyroid-stimulating hormone (TSH) radioimmunoassay led to the discovery that many patients were overtreated,
resulting in a dramatic reduction in thyroid hormone replacement dosage, and 2) the identification of peripheral deiodinasemediated
T4-to-T3 conversion provided a physiologic means to justify L-thyroxine monotherapy, obviating concerns about inconsistencies
with desiccated thyroid


De beskriver klart at det på 70 tallet ble oppdaget at når legen doserte for å fjerne symptomene var pasienten egentlig "overdosert". Altså fra å fungere bra, måtte dosene reduseres. Om disse "major developments" var til noe hjelp strides nok de lærde endokrinologene og pasientene om.


Videre skriver de

Later, a subpopulation of patients with residual symptoms of hypothyroidism was recognized.

Når dosen ble halvert, var det altså noen pasienter som fikk restsymptomer.

Merkelig at de fleste høyt respekterte endokrinologer ikke klarer å forstå sammenhengen.

[Admin]

Takk Uregistrerte

En interessant artikkel om problematikken. http://annals.org/article.aspx?artic...052#s1-m151799

History of Medicine | 5 January 2016
Ann Intern Med. 2016;164(1):50-56. doi:10.7326/M15-1799

The History and Future of Treatment of Hypothyroidism

Dr. Elizabeth A. McAninch, MD
Division of Endocrinology and Metabolism, Rush University Medical Center, 1735 West Harrison Street, Cohn Building, Room 312, Chicago, IL 60612.

Dr. Antonio C. Bianco, MD, Ph.d.
Division of Endocrinology and Metabolism, Rush University Medical Center, 1735 West Harrison Street, Cohn Building, Room 212, Chicago, IL 60612.

Dr. Elizabeth A. McAninch forteller om bakgrunnen for prosjektet (mp4 video 3:12 min) på nettsiden til The BiancoLab at RUSH University Medical Center in Chicago (Deiodinase.org). Download PDF.

De beskriver klart at det på 70 tallet ble oppdaget at når legen doserte for å fjerne symptomene var pasienten egentlig "overdosert". Altså fra å fungere bra, måtte dosene reduseres. Om disse "major developments" var til noe hjelp strides nok de lærde endokrinologene og pasientene om.

Videre skriver de:
Later, a subpopulation of patients with residual symptoms of hypothyroidism was recognized.

Når dosen ble halvert, var det altså noen pasienter som fikk restsymptomer.

Merkelig at de fleste høyt respekterte endokrinologer ikke klarer å forstå sammenhengen.

Les emnet Endokrinologer halverte behandlingsdoser i 1973 (referanser til flere kilder i innlegg 2+9).

[Uregistrerte]

Strange that most highly respected endocrinologists fail to understand the context.

Especially the academic, medical profession are massively exposed to the perception of themselves as knowledgeable, whereas most of the modern, everyday medicine, in fact, is based on interpretations of a few simple beliefs.

It is very possible that there exists advanced medical practice as well, but in the treatment of hypothyroidism everyday medicine reigns autocratic, randomly and without restrictions of any kind, as long as the treatment consists of synthetic hormone analogues, and only these ... :(