Så var studietiden over.. Med gratis fastlege og det hele. Selv om jeg ikke alltid var likefornøyd (jeg var innom mange leger en periode) hadde jeg en fastlege som lyttet til meg og prøvde sitt beste. Jeg slo meg til ro da jeg fikk trampet igjenom en doseøkning på levaksin, for jeg følte meg jo tross alt bedre. Brått ble studiene slutt (føltes ganske brått..) og jeg fikk beskjed om å skifte lege..... Siden jeg fremdeles ikke har fått meg relevant fast jobb enda har jeg ikke penger å bruke på dyre fine privatleger. Men jeg tror for øyeblikket at jeg har nok energi til å bruke et par år på å finne en skikkelig lege. Jeg skal ikke slå meg til ro denne gangen før jeg er fornøyd. For meg så er det ikke bare min helsen det er snakk om, men den kommende karieren, kommende familien og fremdtiden. Så jakten er offesielt startet!! Jeg må bare hvile bittelitt først...