Fra høyt til lavt

[Pebles]

Våt og kald, trøtt og sliten, glemsk og rørete, smertefull og indisponibel.

Dette er vel kategorier eller beskrivelser som vi med lavt stoffskifte kjenner igjen,
vi har alle utfordringer ifht leger og behandling, offentlige systemer og jobb,
men den vanskeligste jobben er kansje å holde familien på et normalt nivå.

Utilstrekkeligheten eller følelsen av å ikke være som man var er tung å bære.
Ingenting er jo som det var,
den effektive moren som gjorde alt, sydde,lappet, fulgte opp treninger, hjalp til med lekser, alt var i topp shape,
det var før,
nå glemmer hun legetimer og tannlegetimer, blir tilsnakket hos reguleringstannlegen, barna må stå over kamper for treninger har blitt glemt,
dårlig med lekser for mor har ikke hode til det bestandig,
Dårlig mor plutselig, enda godt barn er trofaste og blod er tykkere enn vann.

Har bestandig jobbet mye og tjent godt, kreativ og aktiv, engasjert og inkluderende,
Orker ikke jobb og stress, eier ikke engasjement og energi, kreativitet kan man bare se langt etter, mindre jobbing,mindre inntekt, mer sykemelding.

Hus og hjem var bestandig i orden, alt var strøket og lå i rette bunker,
ingen opphopning på vaskerommet eller full oppvaskbenk,
den hvite tornadoen ble grå,
Det er et ork å få oppvasken i maskinen og klærne i vaskemaskinen,
strykehaugen er så stor som et fjell, hybelkaninene koser seg overalt,
ingen rene sokker? ligger nok i kurven som skulle vært brettet.

Godt samliv i 20 år, godt å krabbe inni armkroken, kile i nakken, slenge kjærtegn når man passerer, vandre under dyna og finne varme, godt å trygt i bamsefavnen, samliv blir dypere og inderligere etter så mange år lissom,
Så har man lagt på seg 30 kilo og føler seg ikke så attraktiv, man er dårlig form og ikke sprudlende mer, man vandrer ikke under dynen etter bamsefavnen heller og bamsefavnen søker ikke, hos meg er det kaldt og vått og lite attraktivt, plutselig ser jeg gammel og lubben ut.

Alt får sine begrensninger, ingenting som det var,
nå er det tidsbestemt når man kan gjøre ting enten fordi man må passe på når det ikke er for tåkete, når det ikke er for mye smerter eller når man ikke er kliss våt.

Å som jeg lengter til det jeg var.
Enda godt at jeg er omgitt av mennesker som er glad i meg uansett de begrensningene jeg har fått,
Når jeg er ved å gi opp er det mange ganger dem som holder meg og håpet oppe,
jeg skylder dem å prøve å bli meg igjen, uansett hva det koster i søken etter behandling eller penger.
Vi har heldigvis humor som hjelper oss, så når jeg har tatt en for mye, gubben er mater, eller jeg har fått et par på tryne, jeg har blitt gammel og senil og prater med meg selv, glemte å gå på skolen etc så er det vår måte og overleve på,
men det er også min trygghet på at mine kjære ser meg og hva jeg gjennomgår og hjelper meg og kjempe!

[Qa]

En annen utfordring er at utenforstående treffer oss når vi har det "bra". Vi går ut av huset og smiler, og alt ser tilsyndelatende fint ut.

Lite vet de om at vi kanskje glemte å låse døra til huset, før vi dro. Eller at vi nesten gikk tom for bensin på bilen, fordi vi glemmer å følge med. (Jeg er i hvertfall skylding her, selv om jeg alltid hadde kontroll før).

Eller hva vet de om hvordan vi fungerer. I forrige uke var jeg på et 1/2 dags seminar. Veldig bra, men da jeg kom hjem sov jeg i 5 timer, mens pappaen gjorde alt annet resten av dagen.

Eller hvordan det er når jeg har henta barna. Jeg henter dem på skolen, hilser og smiler og alt ser bra ut, men når jeg kommer hjem finner jeg ikke sofaen raskt nok. Pappaen kommer fra jobb, lager middag, gjør lekser med barna og legger dem. Mens jeg gjør svært lite. Ungene har tom. begynt å kommentere dette veldig nå.

Eller hva med mammaen som ikke orker all lyden og av og til holder seg for ørene over barnelyder. Nå bråker mine mer enn gjennomsnittet, men likevel. Slik skal det ikke være.

Eller som nå, når jeg totalt datt av og ikke husket hva jeg hadde tenkt. Så derfor stopper jeg her.

[Moxa]

Eller... når du hører at folk er skuffet over deg fordi du aldri kommer på besøk og at du aldri er med på noe lenger. "Skal du bli en sånn sofagris uten venner du eller? Syntes du skal skjerpe deg og bli flinkere til å huske på oss.. vi er tross alt familien din!" Ja, og jeg som i det minste hadde håpet at i alle fall familien ville være de som forsto meg..

Eller når de på helsestasjonen er på nippet til å tipse barnevernet, fordi jeg ikke har kommet på de 4 siste avtalene jeg hadde med dem..

Eller når mannen din blir sint å klager på at du ikke har tatt ut av oppvaskmaskinen, når du egentlig heller ønsket å få ros for at du var flink og satte den på..

Eller når regninger går til inkasso, fordi du rett og slett har glemt at du har fått regningene!

Eller når en bekjent eller slik begynner denne moralpreken: "Åh.. jeg skjønner ikke hva du klager over.. Da jeg var ung var jeg alene med 2 barn og full jobb og bla bla bla..." Jeg bryr meg fint lite om hvor mye den personen gjorde med alt hengene over hodet.. Poenget var at hun taklet det helt perfekt. DET ville jeg gjort også om jeg ikke hadde den kroppen som jeg har..

Eller mannen som blir litt grinete for at du ikke er like spontan og sporty som før, og som ikke skjønner hvorfor en handletur i en klesbutikk alltid ender med at du er lei deg.. Det er ikke mye pene klær i str 46 og oppover.. Og det jeg finner, sitter ikke pent på.. enten for stramt her eller for slakt der...

Eller mannen som ikke forstår hvorfor du alltid ønsker å sove lenge og er oppgitt over at han aldri er den som får sove lenge og blir vekket med kaffe på sengen.. Åh Gud hvor jeg ønsker meg en dag hvor jeg våkner klokken 7 eller 8 og faktisk kan fungere som et menneske... DA skal jeg love deg at jeg skulle gjort mye mer enn å bare servere kaffe på sengen.. DA skulle jeg vasket huset, stelt meg, laget DEN frokosten og massert han mens han kosa seg.. MEN.. dessverre er ikke den energien der akkurat nå..

[Pebles]

Ja det er utrolig mye som ubetenksomhet fører med seg av ting og uttalelser,
tenk om vi hadde hatt ork nok til å svare igjen?
Det har jeg faktisk begynt med de dagene jeg er up to it.
Ikke det at det ikke sårer like mye men jeg er blitt flinkere til å ikke la meg plukke på nesa,
jeg sier klart ifra at dem kan prøve det dem som vil,
prøv å ha influensa 365 dager i året, de fleste klager over seg hvis dem er syke i en uke, prøv det hele året,
og en influensa er allikevel et lettere alternativ ifht det generelle sykdomsbildet vi har.
Jeg skal være så privat at jeg forteller at vi hadde emnet oppe ganske hett her hjemme hvor jeg gjorde det helt klart at dette er meg og deal with it hvis ikke har jeg det bedre alene,
jeg har fått mine til å lese sykdomsbilde og risokoer,
det som lagde størst vekker var vel det at det faktisk står ganske klart enkelte steder at risikoen for bla hjerte er stor og at det faktisk ikke behandlet kan være dødelig,
Jeg spurte ganske enkelt, hadde jeg vært kreftsyk ville dere klaget på formen min da? Nei for det er en allmen kjent tilstand hvor man har lov til å være syk,
akkurat! bare fordi ordet er kjent er det lov,
Nå er det vel ikke riktig å sammenligne dette men noen ganger må man strekke grensene for å få andre til å forstå.
Mine har blitt heldigvis blitt mye mer oppegående når det gjelder meg og gubben min som ikke var særlig interessert har våknet,
Jeg er blitt åpen når det gjelder sykdommen min, det er vel også først i det siste at jeg har kommet dit at jeg kaller det for det,
Jeg har en sykdom, jeg gjør mitt beste for å søke best mulig behandling for å fungere best mulig for meg selv og mine, de som bryr seg om meg takler det, de som ikke bryr seg nok om meg til å gidde å prøve å takle eller forstå kan dra til bloksberg. Dermed basta!

[Admin]

...det som lagde størst vekker var vel det at det faktisk står ganske klart enkelte steder at risikoen for bla hjerte er stor og at det faktisk ikke behandlet kan være dødelig.

Jeg spurte ganske enkelt, hadde jeg vært kreftsyk ville dere klaget på formen min da? Nei for det er en allmen kjent tilstand hvor man har lov til å være syk,
akkurat! bare fordi ordet er kjent er det lov.

Hvor er det godt sagt og gjort - Pebles!

Det er jo netop dette vi vil opnå ved at oprette det "chokerende" forum Lavt stoffskifte og dødelighet, som kan være en hård kost for nogen. Men hvad nytter det at sminke sandheden pæn, når den faktisk er grim og barsk?

Tillykke til dig og familien, Pebles. Specielt familien vil hurtigt opdage, at indsigt, hensyn og tolerance giver alle familiemedlemmerne både en bedre familie og meget mere ægte kærlighed i en svær hverdag.

[Pebles]

Jeg måtte i dag ta den tunge veien å besøke min stedatter på Blakstad. Var i møtet med legen der i dag for jeg hadde noen spørsmål for sjelefreden sin skyld.

Hun er vokst opp hos meg selv også etter at faren og jeg flyttet fra hverandre. Hun var ekstremt underernært når hun flyttet til meg som seksåring, men kom seg fint med bondekost og normalt , stabilt liv. Hun skulle som 18 åring flytte på hybel for barnevernet fant ut at det burde hun når hun skulle på videregående. Det tok 5 mnd så ble jeg ringt etter hvor hun ba om hjelp (hadde snakket med henne i perioden altså) først da innrømmet hun at det ikke gikk så bra, hun hadde en kjæreste som delvis bodde der når hun hadde fått sosialstønad og kunne handle og forsvant hjem til sin mor (uten å ta med henne) når pungen og matskapet var tomt. Hun hadde også selvsagt klart å bli gravid og hun var enda en gang farlig underernært.

Fikk henne på bena igjen men i 31 svangerskapuke fant jeg henne på rommet,blå og i grand mal anfall, det bar på sykehuset i all hast, takk og lov at det var bursdag i nabohuset så både min kusine og svigerinne som er sykepleiere kom umiddelbart og hjalp meg til ambulanse og lege kom. Det ble hast keisersnitt og jeg fikk bekjed om at det var minutter om å gjelde.

Det kom en fin bitte liten gutt men mor ble holdt i koma i tre uker før dem prøvde å vekke henne, hun hadde fått svangerskapsforgiftning med innvendig væskeannsamling, Det gikk bra etterhvert, jeg bodde på nyfødt intensiv i en stressless med en vakker skjærevinge på brystet,

Hun har hatt et tøft voksenliv og 3 svangerskap til, hun har aldri egentlig hatt evnen til å bli stresset,deprimert eller oppgitt, hun har bestandig ristet ting av seg funnet noe positivt og snudd seg mot det. Nå har hun vippet, tvangstanker, litt paranoid, veldig temperament og innbilninger. Snakker tulleord og skal til ol og kjøre akebrett.

Jeg hadde to viktige spørsmål til legen i dag, har dere bestilt mr eller ct og har dere sjekket stoffskiftet. Håpet ble litt fint da han sa at ct og mr var bestilt men ikke gjennomført pga uro men hun ville ikke for hun var redd høretelefonene ikke skulle virke, men lovte å ligge stille hvis jeg ble med.

Dem hadde også sjekket stoffskiftet men han husket ikke verdiene, håpet dalte da han sa at han ikke trodde det vat det for hun hadde ikke hatt noe mer eller mindre tyroxsin når hun måtte innlegges kontra når hun hadde vært der et par dager og roet seg ned. Da dalte alt håp, jeg prøvde å si at tyroxsinet forandrer seg jo ikke ifht hennes tilstand på et par dager uten medisiner. Dere må sjekke jo sjekke mye annet bla stresshormoner.

Skjønner nå at folk i mental ubalanse blir feil diagnostisert når det er konklusjonen, den sjekker tysoxsinet før og etter at dem har roet seg, da skjønner jeg at dem ikke får noe ut av stoffskiftet. 1 av 2 er vel ikke ille.

Jeg må ta det med hennes fastlege, prøve det, men hvem prøver bør jeg konkret be om da hun har kommet så lang?

Hun har søvnproblemer,utrolig tørr hud,kløe under bena, vond rygg og ledd, pistrete hår og nå da psykisk pause.

Noen forslag om en liste jeg burde ha med?

[Hansen]

Det er vel sånn at man tar det mest grunnleggende til å begynne med, og går videre i den retning man får noen mistanker.
Har man hormonelle mistanker før blodprøven, så TSH, fT4, fT3, anti-TPO, homosystein - i tillegg til det vanlige blodprøvene de tar.

[Lillepus88]

og c-peptid, kortisol, insulin, urinsyre, alle vit/min

[Pebles]

Takker for svar, jeg skal få henne til fastlegen og få levert listen,
hun får time til mr eller ct også i nær fremtid så jeg er helt sikker på at det ikke er noe etterdønninger etter tørningen hun hadde i koma.

[Pebles]

Jeg har byttet til erfa nå i april,
jeg har byttet likt og skiftet gradvis,
90mg levaxin mot 90mg erfa,
skiftet gradvis og jeg har bare hatt stigende form i denne tiden,
har ikke sammenlignet innhold og prøver men jeg og kroppen min har det bedre enn på årevis(bank i bordet).
Er nå bare på erfa og har mindre hjertekramper og hara hjerte,
mer energi og mer våken og klar, mindre smerter og stivhet i ledd og muskler.

Tar ikke så innmari mange tabletter med vit og min som før men har gått over til å bare ta Barbasco plus, multi max i samme serie og adrenal stress end, tar også chili burn for å holde temperaturen litt oppe og slippe å føle meg så gjennom innkald hele tiden.
Halvparten så mye tabletter i løpet av dagen og formen er i helhet bedre,
tar all erfa på morgenen, ikke utover i flere posjoner som før og de andre tablettene morgen og kveld.

Har ikke merket noe negativt ifht binyrer nå heller,
det merker jeg fort for da er jeg kliss vår flere ganger om natten med en gang.
Nå har natten vært tørr og behagelig i lang tid.
Har ikke behøvd b12 injeksjoner på lang tid heller,
nå er jeg litt i overgangen så jeg smører meg med progesta care plus og pregnenolone om kvelden o 20 dager og 10 dagers oppphold samt at jeg tar dim-plus i kapsel, regner med at jeg kan slutte med krem hver kveld og bare supplere litt innimellom når jeg har tatt dim-plus litt lenger.

Jeg prøver å være nøye med mat og medisin uten å bli fanatisk,
er flink å spiser flere måltider om dagen og koser meg med at jeg ikke var så ømtålig for alt mulig bare jeg gikk tilbake til basic i matveien.
ren mat fra kua,gris, fjærkre og fisk,
ikke deig og farse mat, isåfall karbonade etc
ellers er rømmegrøt,egg og bacon,omeletter, salater med masse nam som ost i lake,kylling,sukkererter,stangselleri,advocado, rømmedressing osv. mest grønnsaker fra over jorda osv. holdedr meg litt unna brød,poteter og pasta men spiser selvsagt litt til middag etc samt at hvit bakst og hvete er noe jeg prøver å unngå for å holde systemet i gang.
Prøver å unngå margarin og oljer, bruker bare godt smør fra kua.

Så egentlig koser jeg meg med mye god mat uten stress og pes, vekta er sakte men sikkert på vei ned så alt ser til å gå rette vei(bank i bordet)