Hei dere - jeg trenger litt hjelp før jeg skal til legen i morgen og håper noen av dere som har god peiling, kan gi noen råd.
Historisk kan jeg fortelle kort at etter mange år, fikk jeg endelig diagnosen lavt stoffskifte, for akkurat to år siden. Høye antistoffer hadde jeg da hatt i mange år (uten at noen reagerte på det). Var veldig dårlig og langtidssykmeldt og måtte virkelig stå på for å få medisin. Startet med 50 mikro og etter ca to mndr, var jeg nærmest helt fin, helt til i høst. Da begynte trettheten, tungsinnet, søvnproblemene etc. Ble sykmeldt i mars i år og var fullstendig utslitt. Startet med liten økning i dosen i april, til 75 mikro.
Nå er prøvene absolutt i bedring, men jeg er fullstendig utslått, i tillegg til kjempestresset, tåler ikke musikk/snakke med mange, gjøre flere ting. Har bedt tidligere om å få sjekket binyretretthet, men her var visst prøven ok. Fullstendig deppa, 8 kg har sneket seg på. Har forsøkt meg i jobb en dag på forsommeren, men det gikk overhodet ikke.

Jeg ringte nå og fikk resultatene som er:
TPO 764 (nedgang) - FT4 17 (bedring) - FT3 3,0 (litt ned) og TSH 0,69 (ned/bedring). Regner med at legen vil synes at prøvene nå er fine. Jeg har vært opp i over 19 på FT4 tidligere, men ikke så lav TSH.

Min undring og spørsmål til i morgen er: hvorfor opplever jeg ikke bedring? Med såpass lav dose skulle det jo tilsi at jeg er egenproduksjon, eller? Hvor lang tid går det før kjertelen dør ut?
Jeg har lyst å be om triothyronin og lurer på om FT3 på 3,0 skulle tilsi dette. Eller bør jeg be om å starte ny økning på levaxine?
Selvfølgelig kan antistoffene forkludre det hele, eller at det er mistanke om Sjøgren, men jeg kjenner meg selv såpass etterhvert, at min opplevelse er at jeg trenger noe "mer" av noe...

Dette ble litt langt, men kjempefint om noen har anledning til å svare meg. Flere tenker bedre enn en og det hjelper spesielt når man ikke er helt "klar" i hodet